MOHAhaHallowEEN!

MOoooHAHAHAHAHAAAA!

Vi er inne i de dager da en del butikker fyller hyllene med de makabreste ting: fillekledde skjeletter, spindelvev, knokler, hodeskaller (med og uten øyne) flaggermus, rotter, digre edderkopper i myk plast, grufulle masker i ulik grad av forråtnelse. Du kan nesten ikke unngå å ha sett dem, om du må tilbringe litt tid i et hvilket som helst kjøpesenter.

Noen liker å bli skremt bedre enn andre. Mens for eksempel Bygdehexas beste venninne, Pulverhexa, gjerne kan finne på å kose seg med en blodsprutende grøsser, blir Bygdehexa full av unnskyldninger straks noen prøver å plassere henne foran en skrekkfilm.

Hun tilhører typen som synes det er lurest å gjøre ferdig shoppingen i dagslys når denne Dagen nærmer seg. Hun kan ikke unngå å kjenne litt på mørkeredselen, omringet av plastkirkegårdens innvånere, som hun kaller dem. Det føles som hun uforvarende har havnet som statist (-eller hovedperson, hvis hun er i det humøret-) i en årgangs-skrekkfilm med noe varierende budsjett for effekter.

Hun har allerede støtt på livaktige vampyrer, varulver, øksemordere på sin handletur. Og funnet blodige fingertupper og løse varulv-tenner midt på åpent kjøpesenter, hvor Dracula med sin ekspanderende familie utvilsomt ankommer rundt midnatt.

Som vi har nevnt før, har ikke Bygdehexa noe imot verken gresskar, rotter eller flaggermus. Hun har faktisk et avslappet forhold til de fleste krypdyr og edderkopper, og noen av hennes næreste naboer er vekselvarme frosker og padder. Men når det kommer til kaldblodige vampyrer, avrevne kroppsdeler med tilhørende blod og gørr, kan selv en barket Bygdehex bli påvirket. Det er da hun pleier å sitere Skrekkspeare: «dette er det stoff mareritt er vevet av!»

Det samme inntreffer altså omtrent på denne tiden hvert år.

Hun har merket seg at konseptet eser litt mer for hvert år, får litt høyere skrekk&gru-faktor, bedre og bedre fotfeste. Og mer og mer oppmerksomhet. Bugdehexa liker det ikke noe særlig.

Derfor gledet det hennes hexehjerte å være vitne til to barn som kom springene til sin mor etterpå ha funnet hver sin lysende hodeskalle, og et lite nett med øyeepler. «Se, Mamma, når har de fått sånn julenisse-pynt!» 

KORT OPPSUMMERING AV ÅRETS SOPPSESONG:

Sopp sopp soppeti sopp 
 
Sopp i kurv og sopp i kopp
Sopp er kult, ja sopp er topp! 
Give me five og fryd din kropp
legg i vei i full galopp!
Til Soppeskogen springer vi
Sopp i skog i mark på sti, 
Mange sopper plukker vi!
Sopp som rødmer, sopp som blør
Sopp som gjør det sopper gjør
Sopp i sol og sopp i regn
hold nå opp i soppens tegn
Soppe-stopp, nå tøyser du?!
Holde opp, O skrekk og gru!!
Nei, her skal det ikke stoppes:
I sopptember skal det soppes!!!!
 
- i tilfelle noen skulle være i tvil...
 
 

OG VIPS ER SOMMEREN PÅ HELL...

18.AUGUST 2013

Eller - vips og vips... En deilig julimåned ligger bak oss, lekkert innsmurt med solfaktor. Endelig føltes det som om vær og kalender var synkronisert. Endelig var det god, gammeldags SOMMER her sør!
Og regnværsaktiviteter av typen som gjør seg best innendørs, kunne ligge urørt i ferien. I steden konsentrerte vi oss om verdenen utenfor. 
Her skulle huset males, gresset klippes, og skyene observeres ( i tillegg til at det kan fortelle noe om været, er det liksom beviset på ordentlig FERIEMODUS. ) når sant skal sies, ble det merkelig lite sky-titting. Både fordi skyene ofte holdt seg borte fra den høye blå himmelen denne sommeren. Men også fordi det stadig var noe som måtte fokuseres på her nede. 

OG VIPS ER SOMMEREN PÅ HELL...

8.AUGUST 2013

Eller - vips og vips... En deilig julimåned ligger bak oss, lekkert innsmurt med solfaktor. Endelig føltes det som om vær og kalender var synkronisert. Endelig var det god, gammeldags SOMMER her sør! Og regnværsaktiviteter av typen som gjør seg best innendørs, kunne ligge urørt i ferien. I steden konsentrerte vi oss om verdenen utenfor. 
Her skulle huset males, gresset klippes, og skyene observeres ( i tillegg til at det kan fortelle noe om været, er det liksom beviset på ordentlig FERIEMODUS. ) når sant skal sies, ble det merkelig lite sky-titting. Både fordi skyene ofte holdt seg borte fra den høye blå himmelen denne sommeren. Men også fordi det stadig var noe som måtte fokuseres på her nede. 

HEXAGRAM...?

31. Mai 2013
vinter har blitt vår, og våren er inne i siste kalender-kapittel. For JUNI er offisiell sommermåned!
Bygdehexa har ikke gått seg bort på en av sine turer, men hun har kastet seg over et nytt medium: INSTAGRAM kalles det. Hun oppdaget fenomenet etter å ha blitt tipset fra viderekommende venner med smartphone. Bygdehexas mobiltelefon har hittil aldri kunne kalles SMART. Hun er ikke kjent som verdens mest nyhetshungrige sjel, men i november 2012 ble hun plutselig den forvirrede eier av en samsung s3. Dermed åpnet det seg en ny Galaxy. For ikke å si et nytt og ganske ukjent univers! 
Spennende muligheter sto i kø. Og hun endte opp som instagram-hex. Der kan man nå følge henne og se bilder fra den mer eller mindre magiske bygde-hverdagen. Her kan folk se bilder under stikkord ( les "taggs" ) som #bygdebekken #bygdeliv og selvsagt #bygdehexa. Mindy og pusene er også populære motiver. 
For slik fungerer instagram: man lager kryssreferanser, og følger @likesinnede, liker hverandres bilder og kreasjoner. Det har rett og slett gitt Bygdehexa mersmak, og hun glemmer seg helt bort fra slik som oppdatering av en stakkars forsømt hjemmeside. Fysj for skam! "Bygdehex, bli ved din sopelime!" 
Men det kan jo innrømmes at forandring fryder. Det skader ikke å prøve noe nytt innimellom. Selv ikke når man er Bygdehex med en mellomstor dose av nyhetsfiendtlighet i sitt hjerte. Kanskje det åpner opp nye muligheter, nye horisonter. Følge med i tiden? 
Med en fot i hjemmesida og en i Instagram-verdnen...
Kanskje vi følges? hilsen @ellescroft

LILLYS DEFINITIVT SISTE REISE

Mandag 18 mars ble Lilly fraktet til "Bjarne". 

Bjarne er ensbetydende med den lokale bilopphoggingsplassen. Her ender mang en rusten og eu-avvist bil opp etter et mer eller mindre langt liv på veien. 
Men livet deres slutter ikke her, for de reiser videre i verden som  spiker, skruer, vannkokere og andre praktiske greier som kan lages av metall / jern. For ikke å snakke om at deres brukbare deler transplanteres på trengende familiemedlemmer. 
En skikkelig fullstendig makeover, kan man si.
Allerede før Lilly kom til Bjarne, var hun blitt befridd for lykter, radio, radiator og andre ting som kan komme Gullan til gode. 
Det var litt vemodig å se den temperamentsfulle "jern-ponnien", en mer eller mindre trofast reisefelle gjennom over 330.000 km, bli båret høyt til værs på gaffeltrucken, til sin siste hvile. 
Jeg var ikke med på denne siste turen. Det var den stadig sprekere Bygdebroderen som fraktet henne til bilopphoggingsplassen på tilhenger. (Hun kunne jo ikke kjøre selv etterat vi hadde fjernet diverse deler... ) 
( - hmmmm... Når jeg tenker etter, har bilen aldri vært i stand til å kjøre "selv"...)
 
En ny era er igang. Den gullfargede og noe sprekere halv-lillesøsteren Gullan fra Grimstad, er på plass for å gjøre de smale bygdeveier GU LERE!

DEN STORE BILJAKTEN - DEL 1

3 februar 2013

Som vanlig på denne tida, ligger hjemmesida i dvale. Det betyr imidlertid ikke at Bygdehexa gjør det! Tvert imot råder det stor aktivitet, ja nesten kaos, hos den damen! Det er februar måned, og i disse dager starter den nye jaktsesongen: BILJAKTEN! 

Dette er ikke noe som skjer hvert år her på bygda, og for Bygdehexa er det en svært sjelden begivenhet. Hun ligger alltid trygt plassert på rett side av loven. Hun liker ikke skumle overraskelser, til tross for at hun altså kaller seg heks. Hun liker ikke å måtte se seg over skulderen når hun er ute og kjører. Og av en eller annen uforklarlig grunn får hun åndenød ved synet av en politikontroll. Til tross for at alt er i den skjønneste orden med hennes kjøretøy. Enhver refleksvest er en potensiell "vognkort og førerkort takk, og bot og mangellapp og promille og avskilting på stedet..." Du skjønner tegningen. 

Noen ganger ser til og med den mest positivt fokuserende rett inn i fortapelsen. 

Denne frykten for politikontroller har hun muligens overtatt fra sin beste venninne. I de gode, fartsfylte og eldgamle dager, nærmere bestemt på 80-tallet, da de suste rundt i verden i Pulverheksas knallgule første bil, førte synet av en Politikontroll bestandig til et mellomstort adrenalin-kick. Pulverhexa var ikke tilhenger av søndags-kjøring. Den gangen! Det sa hun iallfall... Som sagt, så gjort? 

Bygdehexas kjørestil kan uansett kalles litt pysete. Hun har ikke blitt tatt i fartskontroll (hun kjører ikke veldig fort, nemlig) eller andre lumske feller langs veien. Hun er klar over sin litt pysete bruk av gasspedalen. Hun vet at dette kan irritere andre som har det veldig travelt. Og som den ansvarsbevisste sjåfør hun prøver å være, holder hun alltid rede på busstopp og andre steder langs veien, hvor hun kan kjøre til siden og la de trengende slippe forbi. Dette lærte hun av sin far. Han snakket varmt om trafikal høflighet. 

Bygdehexa liker ikke å kjøre først i køen, for å si det slik. Nei, har du sett en liten, lilla bil helt bakerst i en lang rekke biler, kan det være at det er Lilly og Bygdehexa du har oppdaget.

Så da kan du kanskje forstå hvilken frustrerende knipe Bygdehexa har havnet oppi i disse dager: Den trofaste vesle Lilly har nemlig gått ut på dato... Etter mer enn 15 år på veien, og med over 330.000 km under sitt vesle smårustne panser, har den lille kone- (les: hexe-)bilen fått så mange interessante, spennende (og ikke minst KOSTBARE) utfordringer, at hennes dager ser ut til å være talte. Den periodiske kjøretøykontrollen sørget for siste dråpe. 

Men det er ikke alltid så enkelt å parkere sin trofaste lille "ponny" for godt, og ta bena fatt. Ikke for ei Bygdehex som har bosatt seg langt unna nærmeste bussholdeplass. Derfor har Lilly sneket seg omkring på sin faste rute, selvom hun egentlig skulle vært et annet sted. Bak rattet sitter en blek og skyldsbetynget Bygdehex som er forberedt på å bli vinket inn i siden og få sin straff. Hver gang hun kommer ut av en butikk eller skal dra hjem etter jobb, venter hun å finne en flokk morske politifolk og en lilla bil uten skilter. Også er det jo dette med at mange eldre biler liksom får sine særtrekk. Ja, under rust, lakk oljesøl, lekkasjer og fabrikkproduserte duppeditter befinner det seg på magisk vis  en slags personlighet, en liten "bilsjel".Tanken på at et langt og relativt trofast forhold står på opphoggingens rand, er ikke bare bare. Bygdehexa har brukt opp biler før. To stykker. Merklig nok, tilhørte de alle opel-familien. Men det er jo en trøst å vite at de kommer igjen som donerte bildeler i andre trengende biler, og at resten ender opp som bl.a spiker, kanskje i en vegg nær deg? Bygdehexa henter bestandig trøst i tanken på gjenbruk og resirkulering!

I februar starter derfor den store biljakten! 

Både den imaginære politijakten på Lillys nummerskilter, og den helt nødvendige jakten på en verdig ny Bygdebil!

På lørdag maste Bygdehexa på sin multitalentfulle bror og nabo; han har jo peiling på så mangt, blant annet biler, og kan dette med å avsløre bilselgere som prøver å prakke skrap på naive Bygdehexer. 

Bygdehexa og broren satt og kikket på FINN.NO og laget en liten, skal vi kalle det "ønskeliste" Og i dag, søndag, skal Bygdehexa dra av sted for å besøke en potensiell ny bygdebil... Helt borte i Arendal!

Bygdehexa er ikke fremmed for dette med tegn og intuisjon etc.(Naturlig nok, siden hun kaller seg hex osv...) Det talte dermed ikke akkurat imot nettopp denne bilen at den sto avblidet med et klistremerke på bakruten, med skriften "PRØV EN BYGDEBIL"...

Så får tiden vise om Bygdehexa og hennes visjonære broder treffer blink i dag, når den store Biljakten er i gang!

 

DEN STORE BILJAKTEN - DEL 2

10.februar 2013
 
Jada, det har falt en del snø siden den store biljakten startet. En hel uke har dere blitt hold på pinebenken. Her kommer endelig fortsettelsen...
 
Bygdehexa var klar for det meste da hun satte seg inn i Broderens bil, med kurs for Arendal. Gps'en våknet langsomt etter sin kalde dvale, og destinasjonen ble plottet inn. For sikkerhets skyld, og for liksom å understreke hvor lunefull fremtiden kan være, hadde det begynt å snø. Masse!  
Bygdehexa følte seg godt forberedt: hun hadde klar både veibeskrivelse, kjøpskontrakt, omregistreringspapirer og penger. Det lå med andre ord mer i kortene enn bare «å se på» bilen. Det var heller snakk om det klassiske fenomenet «den fulgte etter meg hjem, kan jeg beholde den?»
Bygdehexa gikk i tankene igjennom telefonsamtalen hun hadde hatt med selgeren dagen før. Han hadde svart med enstavelsesord og virket ikke som den mest pågående forretningsmann. En ærlig Bygde-bil-selger, tenkte Bygdehexa, mens hun i fantasien parkerte sin nykjøpte bil i oppkjørselen hjemme. En bygde-bil måtte naturligvis havne hos snille hexer på landet. Sånn var det jo bare! Det sto formelig skrevet i vognkortet! 
Den våte snøen lavet ned. Vindusviskerne hadde nok å gjøre der broderens bil suste av sted langs motorveien. Inn og ut av tunnellene. Bygdehexa hadde ikke kjørt denne veien på mangfoldige år, og kjente at hun ble litt urolig ved synet av skiltene som viste 100 km/t. Hun så for seg hvordan hun skulle kjøre hjem bygdebilen på dette føret, i den formidable farten! Hmmm. Hun som var litt engstelig for å prøvekjøre ukjente biler. 
Gps-en hadde visst verken hørt om eller kjørt på den nye motorveien. Skjermen viste stadig hvordan de suste av sted, over grøntområder, gjennom skog og hei. På tvers av avmerkede veier. I hundre! Men likevel ikke fort nok...
Spenningen ble etter hvert i meste laget for Bygdehexa. Klokken og visste at de kom til å bli for sene på grunn av føreforholdene. Hun merket at hun trengte å stoppe et sted for å «pudre nesen», som det het i dannede kretser. Fremdeles et par mil til den forjettede bygde-bilens rike. De stanset på en bensinstasjon i Grimstad. Bygdehexa tenkte det var best å gi beskjed til den fåmælte selgeren om at de var litt forsinket. Ren høflighet og respekt for andres tid etc. Det var søndag. Snøfillene flommet fra oven. 
«Hei» sa Bygdehexa. Det er vi som avtalte å se på Opel Astraen du hadde til salgs på Finn, i dag kl. 14. Vi blir litt forsinket»

«Å..» svarte det i andre enden. «eh, men bilen er holdt av til onsdag kl. 17.. En var og så på bilen i går, og skulle komme med pengene til onsdag»

Bygdehexa ble tørr i munnen. Forskrekket og sint på en gang. 

«Men vi avtalte jo… og vi er i Grimstad allerede…» Han sa det var så mange som hadde ringt, og han husket ikke hvilket nummer han skulle ringe for å gi henne beskjed. Den frekke bygdebil-snapperen hadde attpåtil vært i kontakt ETTER Bygdehexa også. Urettferdigheten i det hele fikk Bygdehexa til å se fiolilla noen sekunder, mens hun forsøkte å gjenvinne fatningen. For hva kan man si i en sådann stund?! Hva hun hadde lyst til å si var: %Y&¤*** %!!!!!!!! din ^#¤%&!!!! Men fordi hun fremdeles var nummen av sjokk og skuffelse, svarte hun bare resignert at, "ja ja…Ring meg hvis han ikke kommer på onsdag likevel, da…» Bomtur !!!! 

Hva annet kunne de gjøre enn å vende panseret hjemover? Enn å rive drømmen om en Bygdebil i fillebiter? Enn å gremme seg og ønske selgeren skikkelig uflaks med bilsalget videre... 

Med uforrettet sak og papirene klare til neste handel… UGH!!! 

Enda en uke med kink i nakken ( pga. speiding etter potensielle nummerskilt-kappere), politiskrekk og jaktnerver. 

Men Bygdehexa bestemte seg for at tiden var inne til å teste sin positive tankemåte: ikke se på hvor urettferdig og frustrerende dette hadde vært. Men fokusere på at nå hadde hun lært masse som ville komme godt med videre i jakten: hun hadde oppdaget at man må handle raskt og nådeløst; be om at bilen holdes av, være sikker på at selger skriver opp tlf.nr. Og sånn… De fleste på Finn.no driver jo ikke butikk, og vil derfor selge fortest mulig.

Bygdehexa og Broderen avla søndagsåpne Plantasjen et trøstehandle-besøk, mens de var på de kantene liksom. Og deretter fikk Mommose og gjengen overraskende besøk av Bygdehex og Broderen. Det var koselig, og gjorde bil-bomturen mindre smertefull.

Bygdehexa sa til seg selv at det uansett hvordan man snur på det, ikke nytter å gremme seg over ting som har skjedd, eller ønske pingleselgeren dit pepperen grodde. Det nytter bare å lære av det. Legge en ny og mer offensiv slagplan... 

Nå skulle andre metoder tas i bruk. Alle redskap i BILJAKTEN skjerpes enda mer. Kruttet måtte holdes tørt. Sikringen løsnet. Bare vent! Tenkte hun. Vær på vakt, alle bilselgere  i nærheten : her kommer Bygdehexa.  Neste gang skyter hun først, og spør etterpå!  

Hele del 2 kunne altså vært oppsummert slik: Nei, det ble ikke Bygdebil på Bygdehexa denne gangen. Men følg med videre, fortsettelsen er like rundt hjørnet!!!!

DEN STORE BILJAKTEN - DEL 3

11. februar 2013    

Du trodde kanskje det ville gå både vinter og vår før du fikk lese et nytt kapittel i denne spennende vinter-thrilleren? Men der tok du feil! Her kommer nemlig tredje og siste del av DEN STORE... osv.  

Etter helgens litt store nederlag, gjøv Bygdehexa løs på en ny uke. Mandag morgen startet med at hun børstet nysnøen av Lilly for å se om skiltene fremdeles satt på. Det gjorde de. Etter et kort lettelsens sukk, startet hun bilen ( noe som også føltes som en ny liten seier hver gang. Med en gammel opel tar man færre og færre ting for gitt...)  Og så bar det i vei med ett hjulpar på hver side av loven. Ingen blålys la seg etter Bygdehexas forsøk på å snike seg unna lovens stadig lengre arm. Heldigvis! Hun kom trygt både til og fra jobb mandagen etter Astra-fadesen.

Og tirsdag 5. februar startet også Lilly morgenfriskt opp kl. 06.00. Mange minusgrader til tross. Og fremdeles med begge skiltene på plass. O lykke og glede! jublet Bygdehexa. (Kan noen merke en klar tendens til at den hyper-optimistiske tonen prøver å veie opp for en skap-pessimist? Bygdehexa har tatt en del runder med seg selv etter å ha hatt pessimist-stempelet på seg da hun var yngre. Mye yngre. Den modne (hahahah!) Bygdehexa VET at livet er fullt av skuffelser, nederlag og stengte dører, for den som samler på sånt. Hun bestemte seg derfor for heller å samle på de mye sjeldnere og mer eksklusive POSITIVE stundene her i livet. De kan ofte føles både korte og små, så hun kalte dem «snøfnugg-stunder». Og desto mer grunn til å legge merke til dem før de smelter, og ta den gode følelsen med seg videre! Synes Bygdehexa. Som hun sier: Man kan jo også lære av sine feil og trynefall. )

Hun kom hjem tirsdags ettermiddag, og ba Bygdemannen sjekke om det hadde kommet inn noe av interesse på FINN. En ny annonse var satt inn samme dag, kunne han fortelle. Det var ikke noen opel Astra, men en Lilly-tvillingsjel av nyere årgang. Og med en helt annen kulør. Bygdehexa hadde allerede lagret flere corsaer på listen sin fra før. Men de andre hadde ikke skåret høyt nok på de nødvendige punktene: eu-godkjent helst til våren 2015, så lav km-stand som mulig, så ny modell som mulig. Og selvfølgelig til en gunstig pris!

Denne corsaen var gul metallic, 2000 modell, hadde gått 92.000km,(nesten 250.000 mindre enn den bereiste Lilly) og var nettopp kommet glatt gjennom eu-kontrollen.

Den var altså godkjent til vår 2015. Prisen var absolutt til å leve med. Bygdehexa fikk en synkende følelse av at med alle disse plusssidene ville den snart være solgt. Dette var derfor ikke tiden for å somle: Bygdehexa ringte selger med det samme.(etter å ha konsultert den bilkyndige Broderen) Hun fikk vite at en interessert kjøper kom med pengene dagen etter...

Men isteden for å miste både munn, mæle eller motet, mistet Bygdehexa noe ganske uventet til henne å være: hun mistet hemninger og hode. "Hvis jeg kommer med pengene i kveld, kan jeg kjøpe den først da?" spurte hun. Jo, selgeren sa at den som kom med pengene først kunne få kjøpe bilen. Han hadde det for travelt til å holde på med bilsalg i det uendelige, og ville ha det unnagjort. Bygdehexa kjente adrenalinet. Det var jo snakk om JAKT her, og nå var tiden knapp og alt det der. Hun fikk avtalt med Broderen om at han skulle «svippe» henne bort (ironisk nok til Grimstad) samme kveld. Klokken var allerede blitt 21.00 da de var på vei. Med papirene og pengene klare (passordbrikke til nettbanken) men, oppdaget de da de nærmet seg motorveien, med mangelfull adresse… I sin heseblesende iver hadde Bygdehexa glemt å få med seg husnummeret. Og hun hadde slett ikke rukket å skrive ut veibeskrivelse. Derfor innviet hun gps-en på sin smarte telefon. Og det var litt nifst først, men det virket. Og siden smarte telefoner kan mer enn å vise vei, de kan også ringes med, fikk hun rede på husnummeret, og samtidig fortalt at de var like i nærheten. Med pengene! De raste av gårde i hundre, akkurat som sist. Deja Vu, tenkte Bygdehexa. Hun var så takknemlig for at den snille Broderen hadde sluppet alt han hadde i hendene for å kjøre henne igjen. Hun håpet håpet HÅPET at det ikke skulle vise seg å bli forgjeves igjen!

De tok av fra motorveien ved nøyaktig den bensinstasjonen hvor forrige biljakt hadde sluttet. «Bank bank bank», sa Bygdehexas hjerte der hun oversatte Gps-telefonens smarte hint for sjåføren. (Var det penger hjertet tenkte på?)

De fant frem til riktig avkjørsel. Det var mørkt og ganske stille på veien. Klokken var nærmere ti om kvelden. Alle fornuftige mennesker satt nok inne og så på tv. Eller lette etter noe nytt og spennende på FINN…

De fikk øye på bilen og skjønte at de var kommet frem. Førsteinntrykket var brukbart. Broderen tok en rask sjekk under panseret og andre strategiske steder. Bilen lyste gull-gult og oppmuntrende i gatebelysningen. Corsaene var kanskje ikke kjent for sin nøytrale fargepalett.

Det gikk fort. De nødvendige papirene ble fylt ut. Penger ble overført til selgers konto. Nøkkel og vognkort overlevert en hyperaktiv Bygdehex. Og plutselig hadde hun kjøpt ny bil!!

 

På vei hjemover fylte Bygdehexa tanken på den symbolske bensinstasjonen. Glugg glugg, sa den gullgule. Den var temmelig nøyaktig kjempetørst. Så kjørte de videre, Bygdehexa og den gullgule. Etter Broderens bil. I over hundre. Den gullgule var sprekere enn Lilly. Juhuu! Bygdehexa tok seg i å glede seg over fart og spenning en kort stund. Nå var bilen på vei til sitt nye hjem. En fargeklatt på Bygdeveiene. Påskebilen? Bygdehexa prøvde å summe seg mens hun kjørte. Alt virket ganske velkjent, men med en bitteliten sporty touch . Nytt og spennende! Om ikke den raskeste Bruktbilhandel i FiNNs historie, så dreide det seg iallfall om ny rekord (hehehe! Ny Corsa var det vel!! Tok du den? Opel Rekord… hmmm) for Bygdehexa! Hun kunne ikke huske noen gang å ha tatt en så viktig avgjørelse på så kort tid.

Så var det bare å vente spent på omregistrerings-papirene.

 

PS. Det hører med til historien at det kom et brev fra biltilsynet, i forbindelse med den manglende eu-godkjennelsen av Lilly. De ga Bygdehexa frist til 31 mars med å rette opp i forholdet… 31 MARS!!!! Hun måtte virkelig le av lettelse. Hun som hadde vært så nervøs for å bli avskiltet og arrestert på stedet! «O jubel og glede!!!» sang Bygdehexa. «Nå går det definitivt fremover, mot lysere tider!»

God tur videre, Bygdehexa. Kjør trygt med gamle Lilly!! Og smiler du til politiet, så smiler politiet tilbake

 

Ha en knallfin februar-uke, alle sammen.

Spesiell hilsen og klem til Bygdehexas lillesøster, Forstadshexa.