18.AUGUST 2013

8.AUGUST 2013

Mandag 18 mars ble Lilly fraktet til "Bjarne". 

3 februar 2013

Som vanlig på denne tida, ligger hjemmesida i dvale. Det betyr imidlertid ikke at Bygdehexa gjør det! Tvert imot råder det stor aktivitet, ja nesten kaos, hos den damen! Det er februar måned, og i disse dager starter den nye jaktsesongen: BILJAKTEN! 

Dette er ikke noe som skjer hvert år her på bygda, og for Bygdehexa er det en svært sjelden begivenhet. Hun ligger alltid trygt plassert på rett side av loven. Hun liker ikke skumle overraskelser, til tross for at hun altså kaller seg heks. Hun liker ikke å måtte se seg over skulderen når hun er ute og kjører. Og av en eller annen uforklarlig grunn får hun åndenød ved synet av en politikontroll. Til tross for at alt er i den skjønneste orden med hennes kjøretøy. Enhver refleksvest er en potensiell "vognkort og førerkort takk, og bot og mangellapp og promille og avskilting på stedet..." Du skjønner tegningen. 

Noen ganger ser til og med den mest positivt fokuserende rett inn i fortapelsen. 

Denne frykten for politikontroller har hun muligens overtatt fra sin beste venninne. I de gode, fartsfylte og eldgamle dager, nærmere bestemt på 80-tallet, da de suste rundt i verden i Pulverheksas knallgule første bil, førte synet av en Politikontroll bestandig til et mellomstort adrenalin-kick. Pulverhexa var ikke tilhenger av søndags-kjøring. Den gangen! Det sa hun iallfall... Som sagt, så gjort? 

Bygdehexas kjørestil kan uansett kalles litt pysete. Hun har ikke blitt tatt i fartskontroll (hun kjører ikke veldig fort, nemlig) eller andre lumske feller langs veien. Hun er klar over sin litt pysete bruk av gasspedalen. Hun vet at dette kan irritere andre som har det veldig travelt. Og som den ansvarsbevisste sjåfør hun prøver å være, holder hun alltid rede på busstopp og andre steder langs veien, hvor hun kan kjøre til siden og la de trengende slippe forbi. Dette lærte hun av sin far. Han snakket varmt om trafikal høflighet. 

Bygdehexa liker ikke å kjøre først i køen, for å si det slik. Nei, har du sett en liten, lilla bil helt bakerst i en lang rekke biler, kan det være at det er Lilly og Bygdehexa du har oppdaget.

Så da kan du kanskje forstå hvilken frustrerende knipe Bygdehexa har havnet oppi i disse dager: Den trofaste vesle Lilly har nemlig gått ut på dato... Etter mer enn 15 år på veien, og med over 330.000 km under sitt vesle smårustne panser, har den lille kone- (les: hexe-)bilen fått så mange interessante, spennende (og ikke minst KOSTBARE) utfordringer, at hennes dager ser ut til å være talte. Den periodiske kjøretøykontrollen sørget for siste dråpe. 

Men det er ikke alltid så enkelt å parkere sin trofaste lille "ponny" for godt, og ta bena fatt. Ikke for ei Bygdehex som har bosatt seg langt unna nærmeste bussholdeplass. Derfor har Lilly sneket seg omkring på sin faste rute, selvom hun egentlig skulle vært et annet sted. Bak rattet sitter en blek og skyldsbetynget Bygdehex som er forberedt på å bli vinket inn i siden og få sin straff. Hver gang hun kommer ut av en butikk eller skal dra hjem etter jobb, venter hun å finne en flokk morske politifolk og en lilla bil uten skilter. Også er det jo dette med at mange eldre biler liksom får sine særtrekk. Ja, under rust, lakk oljesøl, lekkasjer og fabrikkproduserte duppeditter befinner det seg på magisk vis  en slags personlighet, en liten "bilsjel".Tanken på at et langt og relativt trofast forhold står på opphoggingens rand, er ikke bare bare. Bygdehexa har brukt opp biler før. To stykker. Merklig nok, tilhørte de alle opel-familien. Men det er jo en trøst å vite at de kommer igjen som donerte bildeler i andre trengende biler, og at resten ender opp som bl.a spiker, kanskje i en vegg nær deg? Bygdehexa henter bestandig trøst i tanken på gjenbruk og resirkulering!

I februar starter derfor den store biljakten! 

Både den imaginære politijakten på Lillys nummerskilter, og den helt nødvendige jakten på en verdig ny Bygdebil!

På lørdag maste Bygdehexa på sin multitalentfulle bror og nabo; han har jo peiling på så mangt, blant annet biler, og kan dette med å avsløre bilselgere som prøver å prakke skrap på naive Bygdehexer. 

Bygdehexa og broren satt og kikket på FINN.NO og laget en liten, skal vi kalle det "ønskeliste" Og i dag, søndag, skal Bygdehexa dra av sted for å besøke en potensiell ny bygdebil... Helt borte i Arendal!

Bygdehexa er ikke fremmed for dette med tegn og intuisjon etc.(Naturlig nok, siden hun kaller seg hex osv...) Det talte dermed ikke akkurat imot nettopp denne bilen at den sto avblidet med et klistremerke på bakruten, med skriften "PRØV EN BYGDEBIL"...

Så får tiden vise om Bygdehexa og hennes visjonære broder treffer blink i dag, når den store Biljakten er i gang!

11. februar 2013    

Du trodde kanskje det ville gå både vinter og vår før du fikk lese et nytt kapittel i denne spennende vinter-thrilleren? Men der tok du feil! Her kommer nemlig tredje og siste del av DEN STORE... osv.  

Etter helgens litt store nederlag, gjøv Bygdehexa løs på en ny uke. Mandag morgen startet med at hun børstet nysnøen av Lilly for å se om skiltene fremdeles satt på. Det gjorde de. Etter et kort lettelsens sukk, startet hun bilen ( noe som også føltes som en ny liten seier hver gang. Med en gammel opel tar man færre og færre ting for gitt...)  Og så bar det i vei med ett hjulpar på hver side av loven. Ingen blålys la seg etter Bygdehexas forsøk på å snike seg unna lovens stadig lengre arm. Heldigvis! Hun kom trygt både til og fra jobb mandagen etter Astra-fadesen.

Og tirsdag 5. februar startet også Lilly morgenfriskt opp kl. 06.00. Mange minusgrader til tross. Og fremdeles med begge skiltene på plass. O lykke og glede! jublet Bygdehexa. (Kan noen merke en klar tendens til at den hyper-optimistiske tonen prøver å veie opp for en skap-pessimist? Bygdehexa har tatt en del runder med seg selv etter å ha hatt pessimist-stempelet på seg da hun var yngre. Mye yngre. Den modne (hahahah!) Bygdehexa VET at livet er fullt av skuffelser, nederlag og stengte dører, for den som samler på sånt. Hun bestemte seg derfor for heller å samle på de mye sjeldnere og mer eksklusive POSITIVE stundene her i livet. De kan ofte føles både korte og små, så hun kalte dem «snøfnugg-stunder». Og desto mer grunn til å legge merke til dem før de smelter, og ta den gode følelsen med seg videre! Synes Bygdehexa. Som hun sier: Man kan jo også lære av sine feil og trynefall. )

Hun kom hjem tirsdags ettermiddag, og ba Bygdemannen sjekke om det hadde kommet inn noe av interesse på FINN. En ny annonse var satt inn samme dag, kunne han fortelle. Det var ikke noen opel Astra, men en Lilly-tvillingsjel av nyere årgang. Og med en helt annen kulør. Bygdehexa hadde allerede lagret flere corsaer på listen sin fra før. Men de andre hadde ikke skåret høyt nok på de nødvendige punktene: eu-godkjent helst til våren 2015, så lav km-stand som mulig, så ny modell som mulig. Og selvfølgelig til en gunstig pris!

Denne corsaen var gul metallic, 2000 modell, hadde gått 92.000km,(nesten 250.000 mindre enn den bereiste Lilly) og var nettopp kommet glatt gjennom eu-kontrollen.

Den var altså godkjent til vår 2015. Prisen var absolutt til å leve med. Bygdehexa fikk en synkende følelse av at med alle disse plusssidene ville den snart være solgt. Dette var derfor ikke tiden for å somle: Bygdehexa ringte selger med det samme.(etter å ha konsultert den bilkyndige Broderen) Hun fikk vite at en interessert kjøper kom med pengene dagen etter...

Men isteden for å miste både munn, mæle eller motet, mistet Bygdehexa noe ganske uventet til henne å være: hun mistet hemninger og hode. "Hvis jeg kommer med pengene i kveld, kan jeg kjøpe den først da?" spurte hun. Jo, selgeren sa at den som kom med pengene først kunne få kjøpe bilen. Han hadde det for travelt til å holde på med bilsalg i det uendelige, og ville ha det unnagjort. Bygdehexa kjente adrenalinet. Det var jo snakk om JAKT her, og nå var tiden knapp og alt det der. Hun fikk avtalt med Broderen om at han skulle «svippe» henne bort (ironisk nok til Grimstad) samme kveld. Klokken var allerede blitt 21.00 da de var på vei. Med papirene og pengene klare (passordbrikke til nettbanken) men, oppdaget de da de nærmet seg motorveien, med mangelfull adresse… I sin heseblesende iver hadde Bygdehexa glemt å få med seg husnummeret. Og hun hadde slett ikke rukket å skrive ut veibeskrivelse. Derfor innviet hun gps-en på sin smarte telefon. Og det var litt nifst først, men det virket. Og siden smarte telefoner kan mer enn å vise vei, de kan også ringes med, fikk hun rede på husnummeret, og samtidig fortalt at de var like i nærheten. Med pengene! De raste av gårde i hundre, akkurat som sist. Deja Vu, tenkte Bygdehexa. Hun var så takknemlig for at den snille Broderen hadde sluppet alt han hadde i hendene for å kjøre henne igjen. Hun håpet håpet HÅPET at det ikke skulle vise seg å bli forgjeves igjen!

De tok av fra motorveien ved nøyaktig den bensinstasjonen hvor forrige biljakt hadde sluttet. «Bank bank bank», sa Bygdehexas hjerte der hun oversatte Gps-telefonens smarte hint for sjåføren. (Var det penger hjertet tenkte på?)

De fant frem til riktig avkjørsel. Det var mørkt og ganske stille på veien. Klokken var nærmere ti om kvelden. Alle fornuftige mennesker satt nok inne og så på tv. Eller lette etter noe nytt og spennende på FINN…

De fikk øye på bilen og skjønte at de var kommet frem. Førsteinntrykket var brukbart. Broderen tok en rask sjekk under panseret og andre strategiske steder. Bilen lyste gull-gult og oppmuntrende i gatebelysningen. Corsaene var kanskje ikke kjent for sin nøytrale fargepalett.

Det gikk fort. De nødvendige papirene ble fylt ut. Penger ble overført til selgers konto. Nøkkel og vognkort overlevert en hyperaktiv Bygdehex. Og plutselig hadde hun kjøpt ny bil!!

På vei hjemover fylte Bygdehexa tanken på den symbolske bensinstasjonen. Glugg glugg, sa den gullgule. Den var temmelig nøyaktig kjempetørst. Så kjørte de videre, Bygdehexa og den gullgule. Etter Broderens bil. I over hundre. Den gullgule var sprekere enn Lilly. Juhuu! Bygdehexa tok seg i å glede seg over fart og spenning en kort stund. Nå var bilen på vei til sitt nye hjem. En fargeklatt på Bygdeveiene. Påskebilen? Bygdehexa prøvde å summe seg mens hun kjørte. Alt virket ganske velkjent, men med en bitteliten sporty touch . Nytt og spennende! Om ikke den raskeste Bruktbilhandel i FiNNs historie, så dreide det seg iallfall om ny rekord (hehehe! Ny Corsa var det vel!! Tok du den? Opel Rekord… hmmm) for Bygdehexa! Hun kunne ikke huske noen gang å ha tatt en så viktig avgjørelse på så kort tid.

Så var det bare å vente spent på omregistrerings-papirene.

PS. Det hører med til historien at det kom et brev fra biltilsynet, i forbindelse med den manglende eu-godkjennelsen av Lilly. De ga Bygdehexa frist til 31 mars med å rette opp i forholdet… 31 MARS!!!! Hun måtte virkelig le av lettelse. Hun som hadde vært så nervøs for å bli avskiltet og arrestert på stedet! «O jubel og glede!!!» sang Bygdehexa. «Nå går det definitivt fremover, mot lysere tider!»

God tur videre, Bygdehexa. Kjør trygt med gamle Lilly!! Og smiler du til politiet, så smiler politiet tilbake

Ha en knallfin februar-uke, alle sammen.

Spesiell hilsen og klem til Bygdehexas lillesøster, Forstadshexa.