Våren 2011

Drømmen om det ytre rom...

Kitty og Melissa ( tidl. Katie) har nå fått oppfylt et ønske de ikke visste at de hadde. De får lov å være ute! Og nå vil de nesten ikke inn, for det er så utrolig mye gøy for små puser i verden utenfor vinduet. Selv om det er regn i lufta vil de leke og jakte og snuse og oppdage. De holder seg i nærheten, og leker med storesøster og broren sin. Og med Mindy!

Stadig mer fortrolige.. 15 juli 2010

Gode venner deler hemmeligheter...

Flere venner!

Det skjer plutselig masse mellom katt og hund! Fredag 25 juni flyttet nemlig Kitty og Katie inn til oss! Og den første uka kan vi oppsummere slik:
Mindy og Kitty finner tonen med en gang. Katie er engstelig ove Mindys høye tempo og ivrige haleføring. Og det at hun stadig har lyst til å stikke snuta borti Katie også. Lexy synes de to små er forferdelig VEMMELIGE! og går inn i boikott-rollen med en gang.
Kattungene blir fort husvarme, og selv Katie blir overbevist om at Mindy ikke egentlig vil inhalere henne. Mindre fresing fra pusenfryd-jentene og gradvis roligere logring på Mindy. ( det går opp for henne at de to sma pusene ikke er et flyktig synsbedrag, men har kommet for å bli.) Det siste poenget gleder imidlertid ikke Lexy noe videre. Men fredag kveld hilser hun motvillig på en høflig Katie. Hun nøyer seg med et demonstrativt og noe halvhjertet fres før hun går.
Kitty og Katie har melketenner som er dødsskarpe, og de tygger på hverandre som gale. Innimlellom finner de også andre ting å teste jekslene på. Derfor har vi bl.a vært uten fast-telefon siden i går... De tygget over en ledning. Og siden de hadde fått smaken på sånt noe, gjorde Kitty kort prosess med mine flunkende nye og dyre hodetelefoner da jeg prøvde dem for første gang... ledningen ble raskt og behendig tygget over og lyden ble borte! Jeg ble litt oppgitt da, altså! Men nå er anti-bite-spray innkjøpt og påført, og nye telefoner står til lading. Når sant skal sies hadde vi tenkt å få nye telefoner snart uansett, så akkurat det gikk jo bra til slutt... Og så lærer man jo som kjent av sine feil: leksjon nr.1: bruk aldri hodetelefoner i nærheten av lekne kattunger! Det holder å bruke HODET!
Men alt i alt kan vi si at den første uka har gått veldig greit, og at alt ser lovende ut når det gjelder hund&katt!

P.S hittil har Katie gått under det litt kjedelige navnet Catthy, men fra og med 3 juli heter hun Katie!

Endelig venner

Voff og mjau? Det første halvannet år av Mindy og Lexys forhold kunne nok heller oppsummeres med ordene "Fres og knurr" Men plutselig....
Forandringene skjedde i begynnelsen av mai. Jeg tror Lexy savnet Kaisa. De to var venner. Lexy ville alltid kose med Kaisa. Stryke seg inntil ansiktet og dytte snuten inn i pelsen hennes.
Mindy stolte ikke på Lexy etter de første møtene med katteklør, og det gjorde ikke jeg heller: Lexy langet ut en labb når Mindy spratt rundt. Det virket ikke som det var noen løsning. Men nå er det forandret. Lexy kommer "smilende" for å hilse på Mindy, og Mindy nusser henne i øret. Ikke lenger stiv i blikket. Det hat ikke vært klo-demonstrasjoner fra Lexy på lenge. Hun tolererer Mindy på en ny måte. De har kommet nærmere hverandre den siste måneden enn på det halvannet året siden Mindy ble et familiemedlem! Det gjør meg veldig håpefull i forhold til kattungenen som kommer i juni. Kitty og Catthy har allerede hilst på Mindy bittegrann. Det virker ganske lovende. Vi er mer spent på Lexys reaksjon. 

Nå går alt så meget bedre!

Begge liker å ligge på saueskinnet. Nå også samtidig!

fremdeles litt anstrengt...

Vi vil ut -NÅ!

Mindy og Lexy går av og til på tur sammen.

Mindy og Potin

Mindy utvider stadig sin bekjentskaps-krets. Idag var det Potin på Søm som fikk æren. Potin selv hadde nemlig bestemt seg for å undersøke den lille hvite og brune og ikke gjemme seg under nærmeste møbel med èn gang. Vi hørte noen merkelige durelyder. Først trodde vi det var naboens mini-gravemaskin. Men det viste seg altså å være Potins måte å uttrykke skeptisk nysgjerrighet. Men Mindy hadde sett en katt før, og forsto at det var best å ta det hele ganske rolig. Jeg tror det kommer til å gå greit etterhvert også her. Mindys oppvekst med Lexy-pus har nok tilført henne viktig erfaring når det gjelder slike situasjoner, og hun klarer nok å styre seg bedre og bedre.

De tre Musketøser og Lexy

Joda, å leve med hund blir en livsstil. I disse dager bor vi sammen med 3 hunder: Luna fra Søm ferierer på landet sammen med resten av gjengen. Det går veldig bra. Men det kan også være kaotisk. Jeg tenker med stor beundring på dere som har 3 hunder hele tiden. Det er ikke bare harmoni! Men våre "musketøser" (selvlaget hunn-form av musketerer..)lever i forbausende fred og fordragelighet.
Kaisa har alltid hatt stor respekt for Luna. Luna er noen mnd yngre og mindre av størrelse, men utstråler en selvsikkerhet som viser at hennes voff er lov. Ikke på noen utagerende måte ( om det da ikke handler om mat..) men med overbærende verdighet som får de to andre til å forstå at hun er verd å høre på.
Jeg tror Mindy har hatt nytte av å vokse opp med de to eldre hundene. Jeg merker at hun har lært seg ting bare ved å kopiere deres væremåte. Siden de er rolige og gamle blir det ikke noe stressende oppjaget tempo. Luna tar ikke Mindys ungdommelige overmot ille opp. Hun ignorerer utfordrende oppførsel og får dermed Mindy til å slutte: Mindy har f.eks en tendens til å prøve å erte de voksne ved å hoppe og liksom-nappe, mens hun farer forbi med lynets hastighet. Luna er utrolig god til å stoppe dette bare ved å vende seg diskrè vekk, eller plutselig snuse på noe på bakken. Mindy må straks sjekke hva Luna har funnet for noe spennende. Alt Luna gjør er nemlig ganske fascinerende. Det er tydelig at Mindy respekterer og ser opp til Lunas ro og verdighet. Og Luna kan godt bli med på en runde av "prøv å ta meg"-leken. På tur i dag var det tydelig at Luna koste seg med å være forbilde for den lille galningen. Hun hoppet til og med elegant over det store beverhullet på stien som ingenting.
Når dette er sagt, må jeg vel legge til at den som befinner seg øverst på respekt-listen blant husets 4-bente, er Lexy-pus. Lexy har sluttet å søke tilflukt i boden. Hun gjør ikke noe av å gå gjennom dører som er blokkert av hunder ( noe de av og til er ) Det virker som hun har lært seg en del viktige uttrykk på hundespråket. Ingen unødige bevegelser. Hun har oppdaget at det er mye mer virkningsfullt å stanse opp og se på en hund som vil løpe etter henne (Mindy er den eneste som prøver dette rett og slett sette seg fort ned og late som ingenting. Hun mister omtrent pusten når Lexy ser på henne med det strenge blikket. Men man kan jo ikke helt la være å prøve om denne katten kan bli med på en real elte-lek! Bare èn gang!

Påske på landet

Nå står de "første" vårtegnene i kø her ute: linerla har kommet, humledronningene leter etter bolig, flåtten begynner å bli aktiv igjen (og vi som håpet vinterkulda hadde tatt knekken på dem! ) og de svære vepsedronningene er ute og flyr. For et par dager siden gikk Kaisa, Mindy og Lexy på tur sammen med meg! Vi tok en liten runde på vår knøttlille skogsti. Det var første gang Mindy og Lexy gikk sammen ute. Artig å se hvor mye tryggere Lexy er på hvordan hun skal overse eller sende strengt blikk på ungdommen. Mindy kommer med noen små protestlyder men har også skjønt dette med fred og fordragelighet... inntil videre. Vi har jo enda puberteten å se frem til... 

Her fra en annen tur som endte med snarvei over bekken. Da ble vi våte da! Heldigvis er vi nesten hjemme.

Et litt anstrengt forhold...

Her om dagen klarte jeg å forevige et av disse sjeldne øyeblikkene... Mindy og Lexy lå på samme sted på samme tid! Og jeg må legge til at de plasserte seg der på egen labb.
Ikke verdens mest avslappede venner - ennå - men det er absolutt en tilnærming mellom partene!

Ja?

Kaisa og Mindy anbefaler:

Lørdag 14 mars 2009

Vårsolen har vært innom som snarest og latt oss tro det snart er slutt på vinter og snø. Sant nok, mye snø har trukket seg tilbake; Mindy løper som en gal og finner seg en pinne - og en til! og enda en! Hele verden dreier seg visst om pinner og bar mark. Kaisa har sett våren før, men virker lettet over at også vår plen begynner å komme for en dag.
Lexy-pus viser litt mer interesse for å komme ut. Hun rigger seg til i solen både utendørs og der den finner veien inn gjennom vinduene. Hun lytter med interesse på fuglesangen... Og tenker takknemilig på sin venninne Potin von Søm ( se gjestebok for sammenheng... ) som endelig har sørget for balanse på "voff og mjau-siden" . I allefall mer enn det var, for -jo da! vi har katt også!

Hilsen til Potin Von Søm!

Lørdag 28 februar 2009

På fredag skulle vi egentlig "hilse" på noen hester, men de hadde gått inn. Isteden ble det biltur til Justvik. Mindy fikk en liten snuse-og inntrykk-tur og hilste på noen koselige mennesker som hadde en 8 mnd gammel valp hjemme.
På lørdag var Mindy og jeg på en liten skogtur. Vi fant faktisk bar mark noen plasser, og Mindy likte det hun så. Hun fikk løpe løs, og jeg var spent på om hun ville la nysgjerrigheten ta overhånd og ikke ense meg. Men Mindy syntes det var best å holde seg i nærheten...
Litt senere på dagen fikk vi besøk av våre bestevenner fra Vågsbygd: Tante Marit, Onkel Jarle og trioen! Jonas, Jenny og Lexie satte farge på omgivelsene: Nå begynner snøen utenfor virkelig å komme i påskestemning:-) Mindy syntes nok de lekte litt voldsomt., og en gang var hun nesten helt sikker på at de skulle løpe henne ned. Hun skal skynde seg å vokse så hun kan leke med dem! Tusen takk for koselig besøk igjen, Marit og Jarle. Vi sees snart igjen!
PS. Gjett om de to hundene våre var trøtte etterat vennene dro!

Alle vennene på ett brett.
( kaisas bakdel skimtes til venstre på bildet..)

Fastelavns-helg

Andrea og Mindy spiser fastelavnsbolle...

21 februar 2009

Mindy har hatt nok en innholdsrik helg, med både en biltur + runde i Vennesla og besøk. Hun synes at alle mennesker burde ta seg tid til å sette seg ned og hilse på. Og noen gjør det også. Da blir hun rett og slett hoppende lykkelig! Men de fleste ser på henne, smiler, og går forbi. Senere på lørdag fikk vi besøk av Andrea, Ingrid og Tante Karin og Onkel John. De kom spesielt for å hilse på Mindy! Hun var ganske vill og hadde mest lyst til å leke med Andrea sitt lange hår. Valper er valper, men vi må trene masse på roligere hilsemåter fremover.
Mindy fikk en flott rosa gissebasse-leke av Andrea. 
Det var virkelig vårstemning ute idag! Det dryppet liflig fra taket og snøen fikk slanket seg noe veldig! Jeg krysser fingrene som er igjen for at vi snart ser slutten på snøfall denne vinteren. Men det er visst noe som heter bokfink-snøen...
Mindy og jeg var en tur til onkel Einar på søndag, og Mindy falt helt i staver over denne nye verdenen! Fortalte jeg at hun oppdaget hvordan man bruker kattedøra? Den går heldigvis bare inn til boden, men jeg er glad hun snart vokser fra det påfunnet....

20 februar 2009

Mindy er nå 3 mnd og 5 dager. I følge Steve, veier hun 5 kg.  Det betyr at hun har vokst godt over 2 kg siden hun kom hit! Vi merker at hun er blitt mer aktiv. Og hun tåler bedre å være ute i snøen ( det har jo også blitt en god del mildere..) Vi øver på klo-klipp og pelsstell, og det går bedre. Men hun er jo litt propell enda, så det blir korte økter! Hver kveld får hun en periode hvor hun løper galmann gjennom huset med sin favoritt-leke ( som hun fikk fra Tante Marit) Den høres ut som en høne, og Mindy vet akkurat hvor hun må bruke tennene for å få den til å klukke. Hun kan holde på med den lenge. Vi får nesten følelsen av at vi bor i et hønsehus;-)
I morgen er det lørdag. Vi har tenkt oss på formiddags-hygge og nytte-tur til Vennesla. Steve skal noen ærender, og Mindy får litt miljøtening. Hun skal ha på en sele som jeg kjøpte idag. Den kunne nok vært bittelitt mindre, men kommer til å passe akkurat om ca 2 uker.  Vi satser på at den funker bra imorgen også!
Vi får kanskje besøk senere på dagen. Både av voksne og barn! Det ser med andre ord ut til å bli en topp dag!

Søndagstur 25.01.2009

Det har vært et vårlig drag i luften idag. Mindy og Kaisa ble med på en liten tur oppå skaresnøen. Det glitret fint i solskinnet, og den blå himmelen rammet inn søndagsmorgenen perfekt!! Mindy oppdaget gleden med å finne sin helt egen pinne.  Sånt må jo foreviges, for valpetida er veldig kort. Hver dag skal nytes til fulle. Og dager som i dag kan man leve lenge på...
Det er 1 uke siden Mindy ble sørlending, og i går+idag har hun ikke hatt noen "uhell" inne ( bankibordet") Hun forstår hva som er ventet når vi tar henne med ut i kulda, og gjør det hun skal temmelig raskt for å komme inn igjen. Inne er det så mye gøy å finne på: tyggeleker av alle slag. Gøyest er det fremdeles med buksebein og sokker, men den nye bite-høna fra Tante Marit og Onkel Jarle er også spennende. Den klukker. Mine crocs sko er også en bonus for en liten valps selvbilde; de er så lette at hun føler seg skikkelig sterk! "Se hvor fort jeg kan løpe med denne i munnen!!" sier hun og kommer farende som en pil gjennom huset.

Mindy har vært ute og funnet naturleketøy: en liten pinne gir mye moro for små valper!

Mindy har kommet hjem!

Endelig kom vår lille Mindy hjem til huset på landet!

For Steve hadde helgas reise på over 20 tog-timer vært en skikkelig godbit. Han kunne sikkert tilbragt en hel uke på skinner. Men jeg er glad det er over! Og Mindy er også fornøyd med det, er jeg sikker på!
Jeg kom til Trondheim kl. 21.00 på lørdag kveld. Der ventet Kjetil, oppdretteren, og vi kjørte hjem for å hilse på resten av familien, hunder og frue:-) Det var et kjempekoselig bekjentskap, og jeg takker Sandy og Kjetil for den varme velkomsten! Vi håper de kommer på besøk her sør en vakker dag!
Jeg hilste masse på valpene, spesielt Mindy. Og Mamma Reina. Og onkel Rico ( "Gran Canari" som mamma kalte rasen. Dogo Canari, tror jeg den heter. I alle fall en stor flott gutt!)
Førsteinntrykket av Kromfohrländere var skikkelig positivt! Hvis de andre ligner Reina, er dette en utrolig vennlig,  glad, omgjengelig og harmonisk hunderase!
Etter en 12 timers togreise ble Mindy og jeg ganske godt sammensveiset. Hun roet seg etter å ha tisset masse i fanget mitt... Det er ikke bare å gå på do i toget. ( det vet også jeg litt om nå... ) Hund på toget er forresten et kapittel for seg selv. NSB kunne godt tilrettelagt bedre for dette, spesielt på strekningen Oslo-Kristiansand. Hundeeiere er tydeligvis ikke som andre passasjerer. Reiser du med hund blir du henvist til 3 ubehagelige seter i en trang og travel krok hvor folk passerer hele tiden. Det hadde gått an å sette av litt mer plass for folk og dyr i enden av toget. Det er sikkert en god del hundeeiere som bruker tog. Med mindre du har èn miniatyrhund har du en utfordring. Men nok om det! Jeg er glad jeg valgte toget. Akkurat denne helga var det trafikk-problemer både i lufta og på veien pga været. Vi kom uansett velberget og trygt fram til sørlandet, hvor min bror Einar akkurat kom med bilen for å hente oss.
Den første natta har også vært vellykket, ingen gråting. Hun sov helt til kl, 07 neste morgen. I dag har hun vært med ut i det våte været og skjelver av kulde.
Kaisa prøver å unngå henne litt, hun er ikke helt sikker på hva det er som spretter rundt beina på henne. Lexy på sin siden VET at det dreier seg om en hund. Hun lurer bare på hvordan hun kan lære den lille hvordan vi oppfører oss mot katter her i huset. Mindy er jo mindre enn henne! Enda...

Jeg vet at dette kommer til å gå veldig fint, og gleder meg til å følge med på vårens vennskaps-bygging!

Onkel Rico og mamma Reina

Hjemme hos mamma

Mamma Reina og valpene

Gruppebilde

Amindas søskenflokk!

Om rasen

Mindy er en Kromfohrländer. Vi ble oppmerksom på rasen etterat min guru i rasespørsmål ( og annet ) Marit, hadde møtt en på utstilling. Jeg sjekket på nettet, og falt for både det ytre og det indre, slik det skal være i ekte kjærlighet. 
Så var det å oppspore valpekull, da.. Typisk at vi velger en hunderase som til da nesten ikke hadde satt sine poter her til lands...  Men endelig skjedde det likevel: i november ble det i Trondheim født et valpekull med de nydeligste små. En av dem er Mindy... og fortsettelse følger på denne siden!


Valp i huset...

Forberedelsene har startet: vi flytter på møbler og saker og ting for å gjøre i stand et valpesikkert miljø. Og så begynner jakten på alle tyggelekene som skal avlede små valpetenner.. Det er jammen lenge siden Kaisa var valp, jeg har nesten glemt hvordan det var i den spennende tida! Vi tenker miljøtrening og "oppdragelse" og oppfører oss vel nesten som om vi skulle ha en baby... Men det skal vi jo også, på en måte!