TANKER OM HJEMMESIDE

Egen Hjemmeside er noe jeg lenge har ønsket meg. Men som mange andre, har jeg stor respekt for denslags avanserte prosjekter. Jeg så for meg pc-kurs for å lære alt som måtte til. Og sånt har jeg jo ikke tid til! Men helt tilfeldig kom jeg over dette konseptet som hadde alt man trengte for å komme i gang, samt muligheter for utvikling! Sånt kan jeg like! Jeg ELSKER ting som kan forandres og forbedres underveis! ( -Is that why you married me?" spør Steve..)
For eksempel så er min favoritt-tast på pc'en  angre-knappen... Man kan endre en feil, få ny sjanse!
Dessverre er ikke livet utstyrt med en sånn knapp.
"Life is not a rehearsal " sier min kjære. Og han har helt rett: Livet er ingen generalprøve. Livet er HER OG NÅ!
Grip derfor dagen idag! Veien blir ofte til mens vi går, når vi følger våre drømmer. "YOU can make a difference!"
Det er mulig at et og annet "visdoms-ord" kommer  til å trenge seg inn blant dagliglivets store og små hendelser på denne hjemmesida. Du er herved advart!
Selv den mest alminnelige dag kan by på rike opplevelser - bare man ser etter...


Det du retter oppmerksomheten mot,
får du mer av!

Fra HUNDETRENERFORENINGENS HJEMMSIDE

Det er min tur!


En god ide å presentere foreningens medlemmer på denne måten. Jeg kunne ikke la Arnes utfordring passere, så her er et livstegn direkte inne fra en travel høst på Sørlandet.

Jeg er inne i mitt 9 år som førskolelærer i barnehage. Bor for tiden sammen med en hund og to katter, samboere jeg trives godt sammen med, selv om det er begrenset hvor mye husarbeid jeg får overlatt til dem....
Etter 6 år på Rjukan i Tinn, flyttet jeg hjem til Kristiansand i 1998. Nå bor jeg midt i kvadraturen og er omringet av miljøtreningsmuligheter!!!
Jeg er opptatt av barn og hund; dette fascinerende og viktige forholdet som kan være så bra men som dessverre mange ganger ender så tragisk. Jeg har jobbet med et opplegg for 5-6 åringer ( og eldre ) og "hundespråk" ( dvs hvordan barn selv kan bruke hunders språk for å unngå farlige situasjoner/bli venn med hund etc ) Bortsett fra en del ideer har det ikke munnet ut i noe håndfast - enda.

Litt om mitt "hundeliv"
Jeg har bestandig vært opptatt av dyr, spesielt hunder og katter.
I midten av 80-tallet kjøpte jeg en hundebok som het "du er sjefen". Jeg kulle få hund til konfirmasjonen etter mange års ønsking og mas. Dette var boka som skulle bli oppskriften på mitt første hundehold. Jeg sparer dere for detaljene; det er fremdeles vondt å tenke på hvordan stakkars Rusken må ha hatt det i sitt altfor korte liv. Han ble bare to år; begynte å bli aggressiv...

Jeg tenkte mye på det. Metodene som ble anbefalt av Nordenstam passet svært dårlig med mine egne følelser av hvordan en hund skulle ha det, og også hva en usikker retriever/ bordercollie blanding hadde behov for. Men min guru den gangen visste jo best,  trodde jeg...

I 1994, 10 år etter at Rusken døde, kom jeg tilfeldig over "Hunden i våre Hjerter og i samfunnet" av Anders Hallgren. Den boka sa noe om at det slett ikke var noen fasit på hundeoppdragelse her i verden. Jeg kan på mange måter takke nettopp denne boka for at jeg;
a) fikk hund igjen; Kaisa
b) ble kjent med hundenes dempende signaler ( nok en gang takk til Turid og Monica!)
c) startet på Hundetrenerskole hos Turid Rugaas
d) fremdeles har Kaisa
e) har fått en ny og interessant og viktig hobby ( les "livsstil" ) nemlig positiv         hundetrening og  kommunikasjon!


Nå passer det med en presentasjon av min firbente inspirasjonskilde... Kaisa, 5 1/2  år gammel grå/svart briard.
Jeg hentet henne personlig i Trondheim, for jeg hadde lest ( hos Hallgren )om hvor traumatisk det var for en liten valp å bli sendt som pakkepost...Hun fikk til og med egen billett på flyet til Oslo.
Jeg mente jeg hadde forberedt meg så godt jeg kunne; hadde lest masse forskjellige bøker om hundeoppdragelse, forkastet og tatt til meg informasjon, teori og metoder. Ja det ble en egen bok av det lange forberedelsesåret. Jeg ville ikke at min neste hund skulle ende som Rusken.

Man kan aldri lære nok om å ha hund. Aldri! Jeg vurderer mer eller mindre i spøk om å gi ut mine erfaringer som bok en dag; jeg kunne utdype og fortelle ganske mye om saken. Jeg skal gjøre et forsøk på å være kortfattet her:
Kaisa og jeg har vært igjennom mye sammen. Hun har til tider sett på meg som et håpløst tilfelle. Mye av det vi har jobbet med skyldes kanskje at jeg visste altfor lite om rasen jeg valgte. Briarden er jo en gjeterhund av den gamle skolen som skulle forsvare sauene i tillegg til å gjete dem. Vokter- og forsvarsinstinktet til briarden sto på pluss siden i de rasebeskrivelsene jeg fant den gangen. Men problemene disse instinktene etter hvert laget har bedret seg veldig i de siste årene! Før var jeg f. eks redd for at det skulle bli feil med det elektriske anlegget, at vasker skulle gå tett eller at mine elektriske apparater skulle ta kvelden slik at jeg måtte få hjelp og besøk av
elektriker, rørlegger eller andre fagfolk. Kaisa var beryktet for å vokte sitt hus og sitt hjem og sin mor... Spesielt mot kjekke unge håndverkere...  Alle fremmede var potensielle mordere i hennes øyne. Jeg var trygg, men flau! Men etter å ha havnet på et sted der jeg ofte får besøk, har jeg opplevd at folk smiler skjevt når jeg forteller om denne vakthunden jeg har. " Ja, du mener at denne her skal jage innbruddstyver?" De ler brydd og forsøker å befri seg fra våte hundekyss og en innsmigrende, ragget hjerteknuser som plasserer sin bakpart på deres fang - før de har satt seg..!
" Ja, det kan vel by på visse problemer å stjele noe særlig med ei diger bikkje på fanget..."

Fra å oppfatte fremmede som noe farlig ser hun nå på dem som en mulig kilde til kos, klapp og så kanskje en liten tur...
Det er alltid mye man kunne ha gjort annerledes. Men jeg ville ikke ha vært foruten de erfaringene jeg har hatt sammen med en hund som i enkelte situasjoner har oppført seg til forveksling lik en problemhund....

Så litt om mitt medlemskap i NHTF
Jeg var med på stiftelsesmøtet i 1996, og var aspirantmedlem før
hundetrener utdannelsen på Hagan Hundetrenerskole.
Jeg har ikke holdt kurs, men har hatt noen få konsultasjoner.
Fremtidsplanene mine inneholder et mer aktivt hundeliv, men foreløpig ligger planene på is.
Jeg er styremedlem i foreningen, dessverre et passivt sådant bl a på grunn  av at jeg bor et stykke unna.

Jeg er glad for at NHTF har fått egen hjemmeside. Det vil helt sikkert ha positiv effekt for foreningen!

Jeg ønsker Arne Aarrestad lykke til videre med hundeskolen.
En intern beskjed til deg, Arne: Har du logo?

Til et annet medlem i hundetrenerforeningen følger nå en utfordring, nemlig
Monica Nordahl Pedersen. "Hansken er kastet - Apport!"


Jorunn og Kaisa