FULL FART MOT ADVENT!

Lørdag, 17 november 2012

Det føles ikke lenge siden vi klaget over hvor dårlig sommervær vi hadde i ferien. Men plutselig vokste brøytestikkene opp langs bygdeveien. Vips så var frosten på plass. Piggdekkene ble satt på i siste liten. Gressklipper byttet plass med snøfreser i garasjen. 

Så en kveld kom det første snøfallet. Høsten satte seg som vanlig til motverge. Tåke og regntunge dager slåss mot rimfrost og kuldegrader. Hittil har høsten gått av med seieren. Heldigvis, synes jeg. For det er liksom ikke helt klart for neste episode, der vinteren for alvor kommer på banen med sine kalde refleksjoner. For få år siden oppsummerte jeg at snøen hadde ligget i over 80 dager. 80 dager med gammeldags snørikt vintervær! 

Det var folk som undret på hvor den omtalte drivhuseffekten hadde tatt veien. Nå vet vi kanskje svaret på det, da. Hittil har jo været fulgt de beskrevne symptomene på drivhuseffekten punkt for punkt; våt sommer, mild og regnfull høst og vinter.

Men før eller senere blir det sikkert bruk for både snøfreser, votter og ull innerst denne vinteren også. 

Da skal vi se at brøytestikkene kommer til sin rett.

Når de store snøfillene atter en gang daler generøst over landet, skal jeg kikke opp i vinterhimmelen, og se dem falle stille og forvandle alt rundt oss med sin myke kalde renhet.

Og sangen til Anne Grethe Preus vil nok en gang bringe meg tilbake til en vinter for mange år siden. Den gangen et år varte og rakk fra den ene adventstiden til den neste…

Plutselig er det desember – igjen!

Bruk dagen til noe viktig. Husk: livet er ingen generalprøve!

See you around!

MUSEHVISKEREN

Lørdag 20 oktober 2012

Det hele startet etter første frostnatt. 
Bygdehexa og familien våknet opp til rimdekket plen og frostrøyk drivende over bygdevannet. Skikkelig grøssent var det. En smaksprøve på den kommende årstiden. Klarvær og måneskinn om høsten gir lave tempraturer. Det trenger man ikke krystallkule for å vite! Bygdehexa kjente det også på gikta, så klart. 
Veden kom i hus. Nye tykke gardiner ble hengt opp foran trekkfulle vinduer. Sommertøy ble forvist til andre klesskap. Og for sikkerhets skyld helte hun og Bygdemannen innpå litt ekstra omega 3 og vitaminC. 
Bygdepusene fikk streng beskjed om å fange mus. De hadde flittig gjort jobben sin, for det var flere år siden Den Store Museinvasjonen, der til sammen rundt 80 mus gikk i fellene... Tenke seg til: 80 MUS!!!! 
Våren etter museinvasjonen, kom den effektive pusefamilien Balt til gårds. Og siden hadde det ikke vært en eneste mus i huset. 
Ikke før nå... 
Bygdehexa lurte på om pusene hadde gått lei av å jakte på de forutsigbare smågnagerne. Hun hadde sett at de isteden lot det gå utover fuglene. Enda det var strengt forbudt! 
Eller kanskje kunne det være duket for et nytt smågnagerår.... 
det kunne nok stemme at det var omkring 4 år siden forrige invasjon. 
"Tasse - tasse - tasse - tasse". Lyden av kvikke små musesteg lot til å bekrefte teorien. Det trippet ivrig oppe i taket. På kryss og tvers. 
Det var vel bare en enslig mus som hadde forvillet seg inn. Tenkte Bygdehexa. Hun sov fortsatt godt om natten. 
Så en dag skulle hun inn og hente løk i spiskammerset. Da fikk hun  se muselort på de hvitmalte hyllene!!! '
Noen hadde smakt på løken... 
Bygdehexa glodde rundt seg for å lete etter flere spor. Men noe annet å tydde i stykker hadde den lille musen ikke funnet. Bygdehexa hadde nemlig lært etter musebesøk før i tiden: mesteparten av matvarene ble derfor allerede oppbevart i glass, krukker og bokser. Trygge for musetenner. 
Men den lille frekkasen hadde altså forsynt seg med frittliggende løk. Ikke bare en, men tre løker hadde den testet før den antakelig fant ut at løkånde ikke er uproblematisk. Eller kanskje måtte den stoppe fordi de store kuleøynene begynte å renne. Tre løk endte uansett i komposten den dagen. Heldigvis ble det med dem. 
Spiskammerset ble grundig rengjort. 
Bygdehexa hadde på følelsen at den vesle tyven kanskje ikke hadde forlatt åstedet. Det ble flyttet på noen kurver. I et hjørne var det ganske riktig en liten kvikkas. Bygdehexa klarte å ta et bilde før musa pilte videre. 
Den søkte til slutt tilflukt inni et sammenrullet teppe på golvet, etter et skikkelig svalestup fra øverste hylle. 
Bygdehexa var fristet til å rope på pusene. 
Men de var allerede ute og jaktet. Flygende hamburgere sto på menyen...
En liten mus var ikke brukandes til forrett, en gang! 
Bygdemannen er en vennlig mann som ikke likte tanken på noen musemassakre uansett. 
Bygdehexa tenkte seg om. Så hev hun på seg støvler og jakke, og vandret ut i mørket, med musen fortsatt innpakket i teppet. 
Hun stanset et stykke fra huset. 
Hva hadde hun tenkt å gjøre med den lille løkvangalen? Tråkke på den? Kaste den i vannet? 
Hun så for seg de kulerunde øynene, de bittesmå musefingrene, den lille snuten med værhår omkring...
Bygdehexa trakk et stort sukk. Gnageråret var fortsatt i sin spede begynnelse. Musen hadde jo ikke gjort stor skade... "du holder deg ute, lille søte kjeltring!" mumlet hun. " for hvis du kommer inn igjen blir det musefeller...!"
Hun understreket alvoret ved å snurre teppet rundt og rundt et par ganger, (egentlig for sakte til at musen kunne bli forvirret i det hele tatt.) 
Hun kikket seg rundt for å forsikre seg om at ingen naboer var i nærheten. Så ristet hun teppet diskret ved siden av noen stubber, og lot musen bykse inn i den våte natten. 
Bygdehexa kjente seg litt dustete der hun sto. 
Hun, som angrep løvetann og annet ugress med nesten alle midler. Hun, som hadde problemer med å gjøre hagen slik hun ønsket fordi hun ikke hadde hjerte til å kvitte seg med planter som ikke passet inn. Akk! Nå skulle hun liksom bekjempe fremtidige horder med mus ved å be dem pent om å holde seg ute. True dem med musefelle... 
"Men", filosoferte hun. "Hvis det nå en gang var sånn at det var mer mellom himmel og jord etc... så kanskje musene likevel forstod og tok hintet. Kanskje de kom til å tilbringe vinteren i et koselig musehull under et beskyttende tre istedenfor å løpe opp og ned hyllene i spiskammerset." Hun laget en tvilende grimase. 
"Akk ja! Det er sikkert verd et forsøk", tenkte hun, og gikk smårødmende hjem igjen. 
Bygdehexa. Musehviskeren... 

Ps. det hører med til historien at spiskammerset ble besøkt av mus nr. 2 allerede neste dag... 
Nå er fellene ladd, men Bygdehexa håper fortsatt på en fredelig løsning...

EN MUNK I HÅNDEN...

LØRDAG
22. September 2012

HELT ferske nyheter er ikke hverdagskost på denne hjemmesida. Men nå er det servert:
Det er lørdag ettermiddag. Bygdehexa og Bygdemannen sitter og slumrer foran peisen da virkeligheten brått banker på vinduet.
Et lite fjærkledd "dunk" får Bygdehexa på beina i en viss fart. En fugl har nettopp truffet glasset. Er den død? Møte mellom fugl og vindu ender jo dessverre ofte tragisk. Med ørten katter på stadig jakt i området, kan det jo gå galt om fuglen kom fra smellet i live også. Hun skynder seg utenfor og finner den stakkars fuglen på bakken. Heldigvis er den fortsatt levende, men virker litt forvirret og sjokkert.
Det er en liten munk ( eller kanskje nonne? Det kan ha vært en hunn, eller en ungdom) Bygdehexa sitter med den vesle fjærbylten i hendene og håper at den kommer til hektene igjen. Masse positive og helende tanker strømmer ut i fingertuppene hennes. Fuglen titter på henne med mørkt blikk. Små klør holder fast om en finger.
Septemberskumringen farger Bygdefjellene gylne. Disen svever rolig over blankt og kjølig Bygdevann. Og den vesle munken puster og blunder i Bygdehexas varme håndflater.
Nå må bare livskraften vende tilbake hvis den får litt tid på seg. Det hadde tross alt ikke vært rare dunket på vinduet. Hun bærer til slutt fuglen til et flettet fuglebrett, utenfor rekkevidde for katteklør. Der setter hun varsomt ned småfuglen. "Lykke til" hvisker hun.
Når hun ser etter litt senere, er den ikke å se. Fuglen har fløyet. Og lørdagens miniatyr-aksjon har kanskje reddet ett lite liv. Dette betyr ikke stort i verdensmålestokk. For en liten munk, er forskjellen imidlertid uendelig stor.
Bygdehexa har hørt noen si noe om "vingeslag fra en sommerfugl på andre side av kloden... " , at små ting kan ha større betydning enn vi forstår når de skjer.
Da var det kanskje en mening med dette korte møtet. Tenker Bygdehexa, og går inn for å vente på den etterlengtede telefonen fra Norsk Tipping...

Ha en lykkebringende helg!
"Vingardium Leviosa"

BYGDEMYSTERIET SISTE DEL

26 august 2012

Hvis du fulgte mitt råd fra forrige gang, er det fare for at din finger har slått rot. Det er nemlig det som ofte skjer når man står der med fingeren i jorda over lengre tid.
Særlig de som har grønne fingre!
Og nok en gang er det lenge siden sist. Over en uke!
Alt har vært virkelig rolig og fredelig på det mystiske jordet. Og freden begynner atter å legge seg. Det kan også nærme seg oppklaring av saken.
Mindy har inspisert det pløyde jordet. Og hun har merket seg en ting: den brune jorda begynner å få lysende grønt babygress! Ja, det ser ut som en enormt stor gressplen. Bygdehexa heller derfor mot alternativet Status Quo: bygdejordet er fortsatt et bygdejorde.Bare at nå er artsmangfoldet midlertidig redusert. Før gikk vi jo dit for å fotografere en real løvetanneng i mai. Men etter et flott søndagsvær med masse sol og noe vind, kom det plutselig noen avatar-lignende saker dalende ned i grillmaten. Geiteramsen har slått ut håret! Millioner av frø svever i luften. Nesten julestemning... Og det skulle ikke forundre meg om noen av august-fnuggene tar seg en en tur over bekken for å sjekke forholdene i den forbedrede jorden. Sånn for å ønske gresset velkommen liksom. Holde spede spirer med selskap.

Da kan vi uansett senke skuldrene: ingen kjøpesenter denne gangen heller.
Hørte jeg et skuffet sukk fra Bygdemannen i stua? Han som i sitt stille sinn muligens holdt en knapp på at det ville vokse opp et nytt postkontor over there?
Men nå skal jeg jammen gå og muntre ham opp. Vi skal smake på plommesyltetøyet vi laget i går kveld, takket være forsyninger fra vår kjære kjære Mommose i fjellandsbyen! Og det smaker faktisk lekkert som dessert også!
Hurra!

The end

BYGDEMYSTERIET DEL 2

18 august 2012

Mye grumset bygdevann har rent i bekken siden bygdemysteriet startet. For det har jo regnet litt sånn til og fra. Kan man si. Og store ting har hendt; INGENTING! Ingen entreprenører ( det kan vel skrives sånn når det er lov å skrive "pøbb" og "sjampanje"?!) har vadet rundt i lakksko mens de målte opp og plantet tomtegrenser til det nye kjøpesenteret. Ikke en eneste aggressiv aktivist har lenket seg til de ufølsomme maskinene for å stoppe naturødeleggende bygde-invasjon. (-Selvom akkurat den siste tanken ikke har vært fremmed for Bygdehexa...)
Men helt stille har det ikke vært på andre side av bekken.
Bygdefolk har hørt maskiner som har gjort ett eller annet av lyssky karakter ( de har som regel vært i sving på ettermiddagen iallfall!) Men Bygdehexa har vært for travelt opptatt med å vanne tomater og bestøve forsinkede prydgresskar, til å undersøke nærmere. Dette med å vanne tomater i disse regntunge august-dager, høres kanskje ut som meningsløs aktivitet. Bygdehexa har i sin naturvisdom plassert tomatplantene under tak. Nærmere bestemt utenfor soveromsvinduet. For mange insekter kan ikke utstå lukten av tomatblader. Bygdehexa har nemlig tatt mål av seg til å hamle opp med uønskede kryp ved å bruke naturlige midler. Hun tør rett og slett ikke krydre hagen med potensielt giftige kjemikalier. For har de ikke brønn, kanskje? Og renner ikke overflatevann fra septiktanken ned til kjøkkenhagen? ( i allfall ideelt sett. Mulig det ikke renner like fritt som det burde. Men det er et annet mysterium..) Alt har jo en sammenheng. Og når Bygdehexa har revet av seg halve hårmanken i frustrasjon over hyperaktivt ugress, og står der med favnen full av "roundup" eller andre effektive ugressdrepere... da myser hun nedover flaskens innholdsfortegnelse. Og leser: "Farlig for vannlevende organismer".. " Det er ikke annet å gjøre enn å sette giften pent på plass i hyllen sin, og håpe at det ikke finnes vannlevende organismer i mils omkrets fra de fremtidige brukerne av midlene. Men det finnes slike vesener ( altså vannlevendeorganismer ) overalt rundt oss. Vi troner vel selv på toppen av den pyramiden... Tenker Bygdehexa. Og mobiliserer isteden tomatplanter utenfor soveromsvinduet. Hygge og nytte, tenker hun. For mens maurene flytter ut og fluene drar til blokksberg, modnes de lekreste sherry-tomater i solveggen. Mer kortreist mat får du ikke. Og jammen smaker de ikke MYE bedre enn dem man får i butikken, attpå! Ja, M Y E bedre!!!!
Men, tilbake til saken: regnet når altså ikke inn under taket til de bestandig tørste tomatplantene.
Og mens hun vanner dem, hører Bygdehexa motorlyden til maskiner med et oppdrag. I arbeid på den andre siden. Av bekken. Med de vannlevende organismene...
Og hun grøsser ved tanken på hva som foregår.
Kanskje forbereder de en tunnell gjennom Ravnefjell? Det er jo så inn i tiden nå. Snarvei til flyplassen eller en annen effektiv omlegging av kjøremønsteret. Kanskje det hele startet i juli, da halve befolkningen fikk seg en mer eller mindre frivillig sightseeing om Bygda. Omkjøring, kalte de det. Og den ellers så fredelige bygdeveien ble forvandlet til en autostrada. Ja, det kunne ha vært da den skumle effektivitetes-tanken slo ned i maktens folk.
Når Bygdehexa titter mistenksomt gjennom løvverket til de frodige oretrærne langs hennes side av bekken, ser hun fremdeles bare jord. Bar jord.
Ingen tegn til verken kjøpesenter-byggende organismer eller andre med sivilisasjons-utviklende hensikter.
Og hun puster lettet ut.
Kanskje er det bare snakk om å forbedre jorda i den dyrkede marken. Slik at gresset der kan bli enda frodigere. Og lengre. Og saftigere. Men fortsatt være gress som bygdebisser og deres slekt og venner kan løpe i. (Langs kantene, selvfølgelig!)
Men helt sikker kan hun jo ikke være. Ikke før det hele er over. Til våren kanskje?
Hun holder derfor øynene åpne. Stadig på vakt. Alltid forberedt på å høre den skingrende lyden av sirener som varsler forestående sprengning. Alltid et dårlig tegn. Alt virker fredelig og bygdete. Bygdehexa går omkring. Vanner tomater, bestøver gresskar, kniper visne blomster
- og klirrer med lenker. I tilfelle hun blir nødt til å organisere protestaksjoner i Bygdestillhetens og de vannlevende organismenes forsvarsløse navn!

Stikk fingeren i jorda og følg med videre!
Hvis du tør!!!

BYGDEMYSTERIET DEL 1

5.august 2012

En lummer skumringstime legger seg til rette.
Som en påpasselig hønemor brer augustkvelden sine vinger over Bygdefjellene. Månen er på vei opp.
En diger neshornbille tar til vingene og surrer brummende rundt den overgrodde hagen til Bygdehexa. Det har vært en fin sensommer-dag. Både for folk og dyr. (Bortsett fra en og annen optimistisk flått, da. For der gjør Bygdehexa kort prosess: "oppikoppen ekleflåtten" sier hun mens hun plukker dem av katt, hund, venner og kjente, og seg selv. I en kopp kokende vann ender de så sine innpåslitne dager. Flåtten altså!)
Men altså, bortsett fra blodsugende kryp, har dagen kommet fra det med topp karakterer.
Likevel er det noe som plager Bygdehexa. Hun stirrer utover det blanke Bygdevannet. Det går fint an å se småfisken vake her hun sitter i vinduet.
Fra den andre siden av bekken har det i noen dager kommet lyder. Motor-lyder. Målbevisste menn med store maskiner har arbeidet flittig med å pløye opp det store løvetannjordet. Nå er det stille der. For nå er jobben gjort.
Det som en gang var tur og løpejordet til mang en bisse, ligger der som en annen åker. Kalket og alt ting.
Hva skal det brukes til nå? undrer Bygdehexa. Skal de bygge rekkehus på landet? Skal det bli enda et kjøpesenter her ute, kanskje? Veldig populært nå for tiden. Utviklingen trenger seg kanskje helt hit? Hvem vet. Eller en matbutikk, kanskje. Eller posthus. (Da hadde iallfall bygdemannen blitt fornøyd.)
Eller skal de dyrke poteter? Jordbær? epler? bringebær? Hun har hørt at bringebær nesten tar over for jordbær som sommerens favoritt.
Det finnes egentlig ikke grenser for hva som kan gro opp av den mystiske åkeren.
Hva det enn skal bli, kan det komme til å gjøre ganske mye av seg.
Bygdehexa liker ikke tanken på at nabolaget skal fylles av aktivitet. Av saker og ting som er "interessante" eller "spennende" eller "utfordrende". Hun er ikke i humør for "kulturelle innslag" heller. Det høres bråkete ut uansett hva de kaller det!
Dette med den oppløyde fremtiden plager henne bitterann. Hun har forsøkt å konsultere krystallkulen, selvfølgelig. Men den har tatt seg en lang og velfortjent ferie, og viser bare pausebilde... "det oppnås ikke kontakt med orakelet. Legg igjen en eterisk beskjed etter skriket..." Det er forferdelig frustrerende med pausebilder i krystallkuler! Iallfall når man trenger å få raske svar på eksistensielle spørsmål om FREMTIDEN! Tarot-kortene har ikke vært til stor hjelp heller. Det må være noe galt med dem, sukker hun. De har bokstavelig talt stokket seg...
Bygdehexa ser skyene drive sakte over bygdehjemmet. Tause skyer. På evig reise... Hva får ikke de se?
Hun blir helt satt ut av bare poetisk stemning.
" Bølger av jord står tause på enga.
Hva vil de bli til i natt?
Store og små setter kursen mot senga,
sammen med hund, og med katt.
Bygdemysterier hvisker til månen.
Hva skjer med enga i natt?
Månen står stille og smiler bak blånen
Det suser i takrør og kratt..."
Så var det slutt på inspirasjonen. Bygdehexa gjesper og strekker seg. I morgen starter en ny uke, og da kan det hende hun finner flere svar.

Eller.... flere spørsmål...?

Fortsettelse følger brått og uventet!

ET SOMMERLIG PROSJEKT... ELLER: "FORANDRING FRYDER"

12.07.2012
Nei, det er vel egentlig ikke et sommerlig prosjekt du nå får høre om.
Sommerlige prosjekter skal ha ett eller annet med sol, sjø, svaberg, tean i tanga, varme sommerkvelder, båtturer, reiser og ferieopplevelser i inn- og utland å gjøre. Det er sånt man tradisjonelt skal bruke sin dyrebare, etterlengtede sommerferie til.
Men Bygdehexer er ikke som andre hexer. Mens de vender sine sopelimer mot eksotiske reisemål, for eksempel Bloksberg, setter hun kursen for nærmeste byggevaresenter. Og kommer hjem med

MALING.

Til innendørsbruk....

Av skade blir man stadig klokere og klokere, pleier hun å si. Så etterat den ene sommeren etter den andre kom for tidlig, skjønte Bygdehexa tegningen. "If you can't beat them, join them" Derfor har det vært viktig for henne å ha en plan B. Noe som kan gjøres når regnet regjerer og vasker bort drømmen om soldyrking og utendørs-lykke.

Det å gjøre det fint inne, har blitt en av Bygdehexas favoritt B-planer. I år skulle spiskammeret til pers.
Hun malte og malte og malte. Malte seg inn i de sene nattetimer. Mens hun lyttet til sin mp3-spiller. Den fungerte som et slags hexe-batteri. Selv når hun var stuptrøtt og lei, fikk hun nye krefter som ved et trylleslag når hun bare kunne høre på sin favoritt lydbok. Naturlig nok "HARRY POTTER"...
Det nye spiskammeret tok form, og ble lyst og trivelig. Det var like før hun ville bære inn en sofa der, så hun kunne sitte og nyte synet av alle kurvene og krukkene. Riktig gammeldags og dekorativt. Ja, nesten Magisk!
Men ikke før Bygdemannen omsider kunne se en ende på prosjektet, så kastet hans hexekone et blikk ut vinduet. Og smilte lurt mot de tunge regnværsskyene: «Nå kan vi snart begynne å male soverommet også!» utbrøt hun. Bygdemannen himlet med værvarselet. For jammen var det ikke skyer og regndråper så langt værvarselet rakk. AKK!
Men ingen kunne komme til bygda og si at det hadde vært en bortkastet sommerferie! Som Bygdehexa sa: «om jeg ikke har fått farge på utsiden, så har det iallfall blitt farge inne!»
Og slik kan man jo også se på det.
Men vi andre, vi krysser fingre for at Bygdehexa ikke får anledning til å male soverommet. På grunn av mange sol-dager!

Kos dere i juli uansett!

DET ER MIN DAG IDAG...

 

30.juni 2012

Sommerferien er et faktum!

Etter mange lange måneder med nedtelling, viste Bygdehexas primstav plutselig en hel måned med ubrukte muligheter. Sommerferiene kom alltid brått på henne.

Ideelt sett skulle hun gjerne ha trappet ned litt først. Myk overgang. Fått tid til å gå inn for landing, liksom.
For en distre Bygdehex, startet ferien ofte med det tradisjonsrike "magaplasket"! Men i år så det ut til å bli annerledes: hun følte virkelig at det er i gang: DET ER SOMMERFERIE, RETT OG SLETT!
Dette skyldtes nok at Bygdehexa brukte første dag på en usannsynlig, kjempeeffektiv måte! Lenge før hanen galte, var hun i full gang med å legge gale planer ( hee hee... "gale"...).
Planleggingen startet egentlig for over ett år siden. Da oppdaget Bygdehexa helt tilfeldig en tekstilserie på KID interiør, som bar det romantiske navnet "MARY ROSE". Det var passe romantisk, shabby og rustikt for et bygdehjem. Midt i blinken for landlige prosjekter! Hun rakk å kjøpe et par brikker, en løper og noen sitteputer. Så ble hun innhentet av våre dagers virkelighet: serien gikk ut på dato. Den var på vei UT!!! Og ville ikke komme tilbake...Noen gang! Sånn er det jo med trender. Det kom snart til å bli UMULIG å få tak i flere brikker etc. Hun fløy derfor panikkslagen fra KID-butikk til KID-butikk på sin slitte sopelime. Alltid med et febrilsk håp om å finne en bortglemt brikke, en ensom pute. MARY ROSE-ting var på salg. De kom til å forsvinne fortere enn nybakte lavkarbo-brød, så fine som de var. Det er ikke bestandig mulig å være på pletten for å investere i utdøende trendartikler.

Men så kom hun over lappeteppe-varianten. Minst like landlig! Den så ut til å ha overlevd salgsbølgen, og var selvsagt ikke på tilbud... Foreløpig. Men ingen mote er fredet!

I lappeteppe-serien til MARY ROSED fantes blant annet et stort sengeteppe til en og en halv formue. I sitt stille sinn tenkte Bygdehexa at hun skulle følge med nå. Være klar til å slå til når de kom på salg. Men hver gang hun stakk innom for sjekke, var de påført full pris. Ingen tilbudslapp på dem, nei. Men det måtte skje en gang.

Og ganske riktig: Natt til 30.juni var tiden moden. Bygdehexa satt og kikket sløvt og overtrøtt i sin krystallkule. Nesten helt tilfeldig så hun at drømme-sengeteppet var satt ned. Til det halve! Hun så hvordan sengeteppene ble revet bort av elleville kunder, som hadde ventet på denne dagen, like trofast og diskret som henne selv.

En slagplan ble lagt i rekordfart: hun MÅTTE være i butikken så snart de åpnet lørdag morgen. For sikkerhets skyld ville hun ha med en kopi av salgs-funnet. I tilfelle.

Klokken 08.54 lørdag morgen var hun på plass. Hun og en håndfull andre kunder ventet på at AMFI-senteret skulle åpne dørene. Hun kikket rundt seg. Hvis alle hadde kommet i ens ærend, for å handle det etterlengtede sengeteppet på tilbud, gjaldt det å være rask! Og kanskje litt frekk. Hun forberedte seg på utagerende albue-taktikk.
Til alt hell ble det ikke nødvendig med en halv teskje frekkhet engang! Kun to personer tok rulletrappen til KID-etasjen. B
are en av dem kastet seg inn i den nettopp åpne interiørbutikken. Bygdehexa flagret mot hyllene. Sengeteppet lå her fortsatt! Flere eksemplarer av MARY ROSE! Hun sikret seg det ene før noen rakk å komme til åstedet. Så krysset hun fingre for at prisen var satt ned…

Et øyeblikk så det mørkt ut: damen i kassen hadde nemlig ikke hørt at MARY ROSE skulle være på salg. Bygdehexa tok nervøs fram kopien. ALOHAMORA! Som ved et trylleslag gikk sengeteppet ned fra 900 kroner til 450!

Hun forlot butikken med stor lettelse og magisk lykkerus. Og ga seg ikke før hun hadde sikret seg de aller aller siste putetrekkene i serien. De ventet på henne i neste KID-butikk…

Dette var dagens lyspunkt for Bygdehexa. En sommer-investering "because I'm worth it", tenkte hun fornøyd da det igjen nærmet seg leggetid. Hun kjente seg fortsatt lykkelig over ansaffelsen. Noen ting er verd å vente på. Men selv ei Bygdehex kan ikke ta for gitt at drømmer går i oppfyllelse uten at man må gripe muligheter som byr seg på veien! Og muligheter blir det flere av denne sommeren. Det påstår iallfall krystallkulen!

VELKOMMEN TIL JULI!!!

LEXYPUS DEL 2

Lørdag 9 juni 2012
(Del 1 av dette innlegget finner du her )

Påska er nylig over (-sånn føles det når dagene renner avsted med vårens hastighet) men i går var det jammen lang-fredag igjen...
Lexy skulle til dyrlegen.
Kvelden før gjorde jeg klar transportburet. Jeg satte det fram så hun kunne undersøke det om hun hadde lyst. Det var lenge siden vi hadde brukt det sist. Lexy er ingen bereist pus. På en megetsigende måte gikk hun rett inn og la seg. Som om hun forsto at noe skulle skje. Hun sov der hele natten.

Det var meningen jeg skulle levere henne hos dyrlegen på vei til jobb. Hun kunne være der hele dagen mens de undersøkte henne når det var hennes time. Jeg ville jo helst ha vært med, men det er ikke alltid så lett å komme fra jobb.
Bygdehexer og vi andre som er mer enn gjennomsnittet glad i dyr, føler med våre kjære firbente i en sådann stund. De er redde og har det ikke godt. Og vi kan se det på dem. Jeg fikk skikkelig testet ut om min nye vannfaste eyeliner holdt det den lovet, for å si det sånn! Det var ikke fritt for at det dukket opp et par mer eller mindre diskrete tårer.
På Vågsbygd Dyreklinikk er de usedvanlig dyktige til å ta seg godt av både dyr og deres"pårørende". De viser forståelse for oss som viser følelser.
Etter en lang dag på jobb, kunne jeg så dra for å se til pasienten. Jeg hadde fått vite at blodprøvene tydet på at hun hadde en infeksjon. Kanskje forårsaket av parasitter. Leveren hadde det litt tøft. Så jeg forberedte meg på det verste: at Lexy var uhelbredelig syk og ikke kom hjem i live.
Lexy hadde fått mye væske, for hun hadde vært dehydrert. Hun virket mer opplagt nå, men var fortsatt slapp. Jeg fikk med spesialfòr og medisiner. Og så var det opp til Lexys egen kropp om hvordan det skulle gå videre. Vi har iallfall gitt henne en sjanse til å leve sine neste 8 liv. Og vi krysser fingrene for at den sammensatte medisin-cocktailen skal gjøre underverker.
Som sagt: det er en menneskerett å håpe - på det beste!

PS I dag, lørdag, virker hun mer opplagt. Hun har spist litt og har lagt seg sammen med resten av gjengen på saueskinnet foran peisen i stua. Vi fyrer, faktisk.... Ikke bare til ære for Lexy, men fordi sommeren ikke kommer før neste uke.

GOD HELG!

LEXYPUS DEL 1

Torsdag 7 juni 2012
Lexypus på 9 år (-ingen alder for en katt!) er ikke i form for tiden. Hun har blitt ganske tynn og elendig ganske plutselig.
Pusen med den gode matlysten har sluttet å tigge ved bordet. IKKE BRA!
Fredag 8 juni skal hun til dyrlegen.
Dette er nesten litt for spennende for Bygdehexer og resten av flokken.

Vi håper å komme tilbake med (gode!) nyheter i helgen.
Og krysser fingrene for Lexy sine 9 liv!

A TRAIN OF THOUGHTS

15. MAI 2012

Det er absolutt ikke lenge til 17. mai. Med korps, med flagg, 17mai-taler og stas. Med iskrem (Hennig Olsen, of course!) pølser og fiskedammer. Nystrøkne bunadskjorter, ringlende søljer. Både voksne og barn skal ut og være en del av tradisjonen. Ja, hele landet er pyntet til fest: trærnes gjennomsiktige, lysegrønne vårblader preger naturen. I alle fall i sør. Høytiden er perfekt timet! Alle håper vi får se sol og blå himmel! Men kald og våt 17.mai hører ikke til sjeldenhetene. Likevel har vi mye å være glad for etter en lang mørk vinter. Det er noe symbolsk i det.

Uansett vær og føre: vår nasjonaldag er en festdag til ære for et fritt og vakkert land.
Vår feiring skal visst være noe utenom det vanlige i verdensmålestokk. I Norge er det ikke tanks, blankpussede våpen eller militærparader som gjelder. Vi har våre uniformerte musikk-korps, vi har jublende, støyende, syngende barn i alle aldere som fyller gatene. Som viser det beste av seg selv. Vi har russens mer eller mindre energiske fargeklatter (etter mangfoldige våkenetter og sinnrike knuteoppgaver, hender det nok at batteriene lades ut en smule. Men som regel ikke på den 17! (Verre med eksamen, kanskje...)) Bygdehexa har forresten også vært russ. I det forrige årtusen en gang. (Ikke lilla-russ men rød!) Hun, Pulverhexa og en eksklusiv gjeng, fant på alternative aktiviteter. Blant annet minnes Bygdehexa en nattlig utflukt i Pulverhex-foreldrenes bil. (Pulverhexa hadde nylig tatt lappen) De parkerte ved et jorde for å observere vårtegn i naturen. Og ble vitne til noen Ungdoms-elgers utagerende maifeiring. Det var vår i luften, for å si det sånn... (Er det rart man ender opp som en litt snål Bygdehex?!)
Men tilbake til nasjonaldagen: hva er vel 17.mai uten sine mange tog?
Vi kaller dem "tog", til forvirring for yngre barn og gjester fra andre land: "And on our National Day people walk in trains..."
Hvor mange barn har ikke fått sine forventninger lagt midlertidig i grus da de aldri fikk se så mye som et lokomotiv engang! (Trolig steg både humøret og aktivitetsnivået noen hakk når de ble servert gourmet-maten man tradisjonelt nyter på en dag som denne: IS, KAKER OG PØLSER.

Opptog / prosesjon kunne vært en mer formell betegnelse på tog-tradisjonen. Men, HALLO: Formell?!!! Det er jo nettopp den fargerike blandingen av folkelig glede og fest som gjør dagen til det vi vil at den skal være: Landet vårt fortjener en vandrende skog av verdens vakreste flagg. (Er det ikke det da??) Og et slikt fenomen kan ikke hete noe annet enn et SØTTENDEMAI-TOG!
Jeg håper at vi bestandig kan si: "det går alltid et tog"!

PÅ FORHÅND GRATULERER MED DAGEN.
HIPP HIPP HURRA FOR 17.MAI!!

VÅRLIGE SYSSLER

Søndag 6.mai 2012

Vår har avløst vinter, april har blitt til mai. Hva skjer i de indre bygder? skal vi dømme etter oppdateringen på hjemmesida: ikke noe særlig.
Det kan virke som Bygdehexa lar tiden suse, og lever et ganske så avslappet liv. Ikke noe maurflid der i gården. Aldri noe nytt.
Men sånn er det jo ikke: Vi er direkte inne fra nest siste innspurt mot årets største høydepunkt: den «evigvarende sommerferien». Været er mye bedre og en del varmere. Ingen unnskyldning til å sitte inne når det er både oppholdsvær og SOL!
Hverdagen er full av ting som må gjøres. Nå! Både på jobb og i hjemme. Alt legges til våren ( -eller til jul, sukker Bygdehexa og blir forbigående litt nostalgisk). Planene blir flere og flere. Hukommelsen til en stakkars Bygdehex strekker ikke til. Hun må ty til pergament og fjærpenn. Listene blir lengre og lengre. Hver dag kommer hun på noe nytt som må føyes til. Helgene har også mye på programmet. Etter en arbeidsuke er det blant annet Hexehagen som gjelder. Den er diger og full av muligheter. Også for de utallige ugressartene som har vært så elskverdige å så seg selv så trofast siden sist. Det nærmer seg blant annet Den Store Løvetann-duellen! Frostnettenes tid er snart over her sør. De har holdt ugresset i sjakk. Men nå nærmer det seg jo sommer.
En ny tid, nye muligheter! Opp fra en stadig mer langlugget plen, folder de ut sine taggete rosetter. «Nesten som blekkspruter opp-ned » syntes Bygdehexa da hun kikket på dem etter at snøen hadde gått. Det virker ikke lenge siden hun ble lun om hjerterøttene av å se den første løvetann lyse modig opp i grøftekanten. Forkledd som etterlengtet vårtegn. De har blitt flere siden da. Og større!De begynner å rasle med pælerøttene. «Hevnen er gul!» sier de. For selv ikke den geniale løvetann-trekkeren Bygdehexa skaffet i fjor, gjorde det av med denne livskraftige urten.

På fredag gjorde hun sitt trekk: vårens første plenklipp!

Men løvetannen synes jo gressklipperen er en ynkelig vits. Den legger seg flatt ned og bøyer blomstene så knivene ikke når dem. Ædda bædda! Bygdehexa ga heller ikke opp. Hun så utover den friskgrønne slagmarken. Akk ja, hagen så i det minste langt mer ryddig ut! Og så gikk hun inn og var litt mer fornøyd.
I skrivende stund er det fortsatt stille på løvetannfronten – de lukker seg jo om kvelden… Dermed er det vel bare å vente på at den største fullmånen skal gli opp over åsene og gi oss nok en kjølig kveld. Og deretter kan vi forberede oss på at flere løvetann-blomster skal poppe opp igjen et sted nær oss.
Kanskje Bygdehexa kunne overraske dem ved å føre opp enda en ting på listen sin: «lage løvetannvin!» Det skulle være nok å ta av.

Ha en fin mai-uke!

LØVETANNPLUKKEVISE...

EI BYGDEHEX' BEKJENNELSER

Melodi: "jeg vil bygge meg en gård"

Jeg må plukke løvetann
for den vokser der den kan:
over hele grønne plenen,
men der vil jeg ikke se den!
Derfor fletter jeg en krans
-slik at lukingen blir en dans

Flette krans er vel og bra
men hvor mange må jeg ha?
vil jeg virkli' bruke alle?
gule hoder, de må falle
før de atter går i frø!
Løvetannen gjør meg sprø!

Gjøre løvetann til vin?
Den blir sikkert gul og fin.
Smaker sommerlig og saftig.
Ja, et heksebrygg så kraftig.
Ganske magisk -hvis det går
Men man høster som man sår.

Jeg tar tryllestaven fatt
for jeg aner nemlig at:
jeg rekker ei å plukke kvota:
Så jeg trekker opp med rota
hvert et ugress i min plen!
om det dukker opp igjen...



UOPPMERKSOMT NÆRVÆR

Søndag 26.februar 2012
Du har kanskje hørt om MINDFULNESS? Bygdehexa vet ikke så altfor mye om det, men tanken bak er å leve i nuet, og virkelig VÆRE TILSTEDE i sitt eget liv. (Jeg har skrevet om noe lignende i forbindelse med sommerferiens muligheter. Jeg hadde bestemt meg for å hale ut de deilige fridagene ved å sitte og se ut i luften av og til. Være bevisst på det som foregikk rundt meg - akkurat her og nå. Virkelig føle at jeg levde. Så vidt jeg har forstått, og uten å sjekke Wikipedias fasitsvar, er det noe av dette som ligger i begrepet.)

I dag hørte Bygdehexa et program på radioen. En zen-munk fra sør Korea snakket med en journalist som var kommet for å finne ut mer om saken. Bygdehexa holdt samtidig på å lage marengs/pikekyss på kjøkkenet. Kjenner vi henne rett, var nok fokuset rettet langt fra filosofiske forklaringer om den gamle zen-buddhismen. Hun finleste den tilsynelatende enkle oppskriften. Men lot seg ikke lure: marengs er ikke for nybegynnere! Først stivpisker man eggehvitene i HELT ren bolle, og eggehvitene må være HELT fri for rester av eggeplomme. Dette oppdaget Bygdehexa helt av seg selv etter forrige mislykkede forsøk... Til sist skulle den stive,glinsende røren oppi sprøytepose, uten for mye søl, vel og merke. Og deretter var meningen at de skulle bli til vakkert utsprøytede marengstopper på stekebrett. Hm. Vakkert og vakkert... Det kom nok an på øynene som så. Dagens øyne tilhørte Bygdehexa. Hun sukket dypt. De var i allfall ikke flate denne gangen. Ikke ennå... Men nå skulle de stekes. "Til de slipper bakepapiret..." leste hun. Hæ?! Skal de liksom SLIPPE, sånn helt av seg selv?! Hun så på oppskriften igjen. Sist virket det som om marengsflakene var fast bestemt på å bli værende på papiret, til tross for laaaang steketid. I denne oppskriften var det satt av 90 minutter i ovnen før mirakelet skulle skje...

Bygdehexa satte brettene inn, mens journalisten på radioen stilte zen-munken det ultimate spørsmålet: "hvem er du?"
Kjøkkenklokken ble stilt på 90 min. Bygdehexa så inn i ovnen. Der sto de snøhvite toppene på brettene sine. Så langt var alt gått greit.
"I am here" svarte den amerikanske zen-minken.... munken. Bygdehexa måtte sette meg for å høre: han var den som satt rett ovenfor journalisten, han var ikke tankene, utdannelsen, fortiden eller fremtiden sin. Han var rett og slett den han var der han satt: tilstede i øyeblikket. Og han sa videre "vårt navn, er ikke den vi er, men kun et navn våre foreldre ga kroppen vår da vi ble født." Vi skulle lære av barn som lever så fullt og helt, og med hele seg går inn i hver aktivitet. Når de er glade er de fullstendig glade med hele seg. Når de er sinte, viser de det med uttrykk og lyd og alt som hører til, så ingen er i tvil. Vi som er voksne mennesker er fulle av tanker som egentlig ikke handler om virkeligheten: her og nå. Vi er på en måte ikke tilstede der vi befinner oss..." Bygdehexa prøvde å se dette for seg. Hun kjente igjen noen av tankene, og klarte så vidt å rive blikket fra de langsomt gyllne marengstoppene i ovnen.

" Vi er på facebook. Vi skriver hva vi holder på med, mens vi tenker på at vi må huske å sende en sms og invitere til påskefrokost på hytta, som vi først må rydde…vi er på jobb og har livet fullt av gjøremål og agendaer. Men vi er ikke tilstede i våre egne liv. Vi kjenner ikke oss selv..."
Etter samtalen, var journalisten tilbake i studio og snakket med en psykolog som benyttet diverse "zen-teknikker", «eller meditasjon om du vil», i sin praksis. Det var noe med å fokusere på egen pust. Inn. Ut. Inn. Ut... Dype drag. Og å kjenne verden gjennom sansene istedenfor å ta alt inn gjennom tankenes labyrinter. Det virket for mange av hans pasienter, sa han. To tredjedeler sa de fant dette nyttig og kunne anvende det som verktøy i sitt eget liv, for å bedre sin livskvalitet når det gjalt angst og andre psykiske problemer.

Og marengsene ble mer og mer off-white der inne. Bygdehexa tenkte: 40 minutter igjen! Skrekk o gru! De blir sikkert knall-brune før de er ferdigstekt! De kommer til å ligne bitte små ku-kaker!
Hun måtte sjekke om noen av "ku-kakene" lot seg løsne fra papiret. Åneidu! Her var det seig motvilje mot å følge oppskriften! (Inn... Ut... Inn... eller: Oooommmm, som Pulverhexa pleide å si når tilværelsen føltes som et velbrukt hamsterhjul.)
Bygdehexa prøvde seg på enda et innpust, som hun hadde tenkt å slippe ut i form av et dyyypt sukk. Men plutselig ringte kjøkkenuret og marengsene var ferdig!
Men det var de naturligvis ikke... De ville ha ekstraomganger på bakepapiret sitt. De fikk 5 minutter. hvis de da ikke slapp seg løs, hadde hun tenkt å skrape dem vekk, alle som èn! Bygdehexa forsøkte å bruke de 5 minuttene på MINDFULNESS-vis: sitte og være tilstede i seg selv. Hvem hun nå var. Hun stirret tomt ut av vinduet. Men hun så verken sola som glitret i den isfrie råken i bygdebekken, eller kattene som løp etter hverandre over den nesten bare plenen....
Så ringte en klokke...
Denne gang hadde magien hatt nok tid, og de brune kladasene, som iallfall smakte godt, løsnet fra bakepapiret som om de aldri skulle ha sittet fast i det heletatt.
Jaja, tenkte Bygdehexa da alt var ryddet bort og marengsene lå trygt i sitt høye pynteglass. Dette er jo også et livstegn: nylagde marengs er også et bevis på at jeg er tilstede i livet mitt.
Hun knyttet et lite blondebånd rundt glasset og sukket rørt: "Her er endelig mine marengstopper... Mine egne, selvlagede mini-ku-kaker! Bedre zent enn aldri!"

SOMMERPLANER

18 februar 2012
Er det mulig?!
Tenk å nevne Sommerplaner mens snøen ennå ligger som en diger blaut dyne overalt der ute... Så kram som man kunne ha ønsket seg den gang snømann-laging var en del av helgens innfall. Men det er jo lenge siden. Nå synes både folk og dyr her ute at snøen er kjedelig gammelt nytt, at den IKKE bør få ligge i fred, men tvert imot at den skal skynde seg alt den kan med å SMELTE og RENNE ut i havet!!! Slik tradisjonen er. Omtrent på denne tida.
I følge meteorologiske forbindelser kan vi vente oss en varmere mars, april og mai måned enn normalt, i år. Det kan bety at tidlige vårtegn og lykkelige snøklokker er rett rundt hjørnet. (Men opps, jeg kom nettopp på at løkene ikke kom i jorda før frosten i fjor... Går det an å sette dem nå, mon tro? Er det muligens bedre enn ingenting? )

Bygdehexa kan dessuten supplere at i følge den gode gamle primstaven, startet sommerhalvåret allerede 18 mars. Så da er det jo bare et spørsmål om tid... Som alltid!

Det har ikke stått mye om Mindy på sida i det siste. Jeg har heller latt meg rive med av vær og vind og omgivelsenes muligheter.
Mindy er fremdeles bare ungdommen. Hun og pusejentene har blitt sin egen flokk. I vinter har de ofte ligget i en liten haug og kost seg i varmen. Enten ved peisen eller på "jenterommet".
Mindy lever opp til tilnavnet hun fikk for lenge siden: VITAMINDY. Hun tilfører oss stadig sunne vaner. Blant annet har hun sørget for at jeg ikke glemmer nyttåsløftet: å gå tur hver dag.
Å komme seg i turtøyet og legge avsted langs mørke bygdeveier etter mangfoldige timer på jobb, kan by på full mobilisering av viljestyrke. Men med en forventningsfull velkomstkommitè foran seg, er det faktisk mye vanskeligere ikke å gjøre det!
Mindy synes det er helt ok at vi må iføre oss refleksvest, hodelykt og/ eller lommelykt for å være sikre på å se og bli sett i mørket. Her ute er det sparsomt med gatelys. Og enda verre står det til med fortau... her er jo ingen!
Men selvsagt skal det bli tur hver dag, året rundt. Det er bedre med en liten tur enn ingen tur, tenker jeg. Og Mindy. Samme hva eksperter måtte mene.
Mindy selv er forresten ikke like entusiastisk når regnet høljer... Men ut går vi, altså. Og er så fornøyde med oss selv, atte! Spesielt når vi kommer hjem igjen og kan sette oss ned med noe varmt i koppen. Og god samvittighet for at også Mindy er fornøyd. Vi kan drømme oss frem til våren på jordene, grønne museører på bjørka, blomstrende plommetrær, glitrende bygdevann, pollen i lufta... Og dermed har jeg endelig kommet til sommerplanene:
Vi vil prøve å sette oss på valpeliste for å kjøpe en kromfohrländer-valp fra et kull som er planlagt til sommeren! Vi har tenkt på det en stund. Og er veldig spent på om vi blir "godkjent". Mindy vet ingenting om våre planer, men tar seg en formiddagslur med fornøyd mine, tett omslynget av sin kjære Lizzy-pus.

God fastelavns-helg videre!

TO BE CONTINUED!

OM LIV, LÆRE OG KULISSER

11. februar 2012
De som har levd en liten stund, og har utviklet selvstendige meninger , leveregler eller favorittmotto, opplever i blant å møte seg selv i døra. Dette skjer for eksempel når planer, forsett, og prinsipper ikke passer inn i virkelighetens puslespill. Da er det som om "se alltid lyst på livet" sitter fast i halsen et sted. Og man kjenner virkelig at man lever. Sjelden banker hjertet som når man åpner en konvolutt med dårlig nytt. Det er som å få en uannonsert omgang med skjebnens boksehanske.
Bygdehexa hadde for noen timer siden et ublidt møte med den. Bare fordi hun, distre som hun er, hadde glemt å betale en regning i tide. Ikke noen big deal, tenkte hun. Men: ut av den tilsynelatende uskyldige konvolutten, oste det plutselig svovel og fortapelse!
For en litt tynnslitt fredags-sjel var dette sterk kost. Hun leste igjennom dommedagsløftene et par ganger til før skuldrene igjen befant seg nedenfor ørenivå. I fete typer skulle hun nå få straffen fordi hun ikke hadde brydd seg med å oppfylle sin del av avtalen! Umiddelbart skulle nemlig avtalen gå opp i flammer, og hun måtte bare forberede seg på å gå spissrotgang mellom diverse paragrafer. Svette-svette-skjære-tenner-av-bare-skrekk..
Etter et par dype sukk og enorme magedrag med frisk bygdeluft oppdaget hun attpåtil at elendigheten for sikkerhets skyld var undertegnet " med vennlig hilsen"..... Først tenkte Bygdehexas bedøvede hjerne at her hadde hun å gjøre med en nådeløs mastermind av mafia-eller kneskålknusende torpedo-format. Av typen som ikke burde gå løs, men som gjorde det til gangns, ja, med både balltre og et vennlig smil på lur. Grøss grøss!
Etter tre lettere dåneanfall, fikk Bygdehexa øye på noe som sto med vanlig, liten skrift: Ved hjelp av forstørrelsesglass tydet hun at alt var ikke over for henne likevel. Det var faktisk håp! Selv HUN kunne få en ny sjanse til å bevege seg i offentligheten etter sin store forbrytelse.
Alt hun trengte å gjøre var å punge ut med en latterlig liten sum. Symbolsk, faktisk. Det var ikke snakk om løsepenger, neida, alt skulle bli som før om hun bare gjorde dette innen 14 dager. ELLERS...!
Hun finkjemmet de spede bokstavene for å se om det fantes et skjult budskap med stedsangivelse for hvor beløpet skulle anbringes. Men neida, det skulle skje pent og pyntelig i....nettbanken.

For å gjøre denne lange og overdramatiserte historien kort. så ble det hele ordnet med et par tastetrykk. Og Bygdehexa kunne nok en gang puste lettet.Hun kunne gå den vidunderlige helgen i møte med hevet hode og løftet blikk. Og en erfaring rikere: jammen er det lettere å være optimistisk, eller komme med fine ord om å tenke positivt, se lyst på det, når både sola og alt går på skinner. En helt annen sak er det når man plutselig selv havner i total solformørkelse, iført altfor mørke briller. Ka-dunk!
Men nå hadde alt ordnet seg for henne. Takk og pris!Veggen hun hadde møtt viste seg å være en kulisse av tynn papp. Og den hun hadde møtt i døren hadde vært en litt mer forståelsesfull Bygdehex.
Så var opplevelsen ikke helt uten lyspunkt likevel, tenkte hun, og var på full fart opp igjen på sin høye kjepphest...

Moralen er: ikke ta helgen før purren er betalt.
GOD HELG TIL DEG OGSÅ!

TIDDELIBOM OG HUTTEMEGTU

5 februar 2012
Skal si det snør for tida, ja!
Januar begynte beskjedent med melissdryss og frostroser. Februar har tydeligvis planer om å konkurrere med snøen som falt på samme tid i fjor. Det håper jeg ikke han får til... Allerede nå er det såpass med snø på flatmark og deromkring at man må jobbe litt for å gå på tur. Og hver gang vi går ut er sporene fra sist godt snødd igjen. Det er ingen turløyper eller åpne plasser hvor vi kan legge turen, så de blir ikke så lange som vi kunne trengt. Mindy synes av og til det er litt gøy å base i snøen, men den største motivasjonen hennes for å være ute og gå tur, er kanskje tanken på å komme hjem igjen. Inn i varmen fra en nesten rødglødende etasjeovn anno 1920.
Vi prøver å bruke lite strøm, så vi satser på vedfyring denne vinteren. Første ladning ble brukt opp allerede i barfrost-tida før jul. Det brant så altfor godt i furuveden. Nå er det bjørk og eik som spraker innenfor støpejernsveggene i ovnen. Deilig!
Denne helgen har ikke vært preget av de store prosjektene hos oss. For det meste har vaskemaskinen stått for arbeidet. Stua fungerer nemlig som "tørkerom" hver helg. Kanskje ikke så praktisk, men vi fyrer i alle fall med god samvittighet!
På fredag var Steve hos tannlegen, stakkars. Han hadde skikkelig tannverk og måtte trekke en tann. Det er ikke helt godt ennå, men vi satser på at det går over om ikke lenge.
Mindy var på besøk hos Mommose og Mina og Shana & Sasha den dagen. Veldig koselig!

Nyttårsløfte? Rekk opp handa alle som fortsatt holder sitt nyttårsløfte av typen "nytt og bedre liv" og sånn...
Jeg er ganske fornøyd med at i allfall ett av dem er i rute: SUPPELØFTET. Vi har også utvidet med Chili com Carne siden sist. Det kan faktisk anbefales på det sterkeste som vintermat! Man blir fort både mett og varm av den retten. Og litt sunn må den også være, med masse løk og tomat. Hvordan omgivelsene ser på oss etter disse ingrediensene? Vel, det finner vi ut av i morgen...

Ha en fin uke alle sammen! See you around!!!

LIVSTEGN FRA BYGDEBISSENE!

22 januar 2012
Jadda, jeg vet det nok! 2012 har varmet opp i over 3 uker, uten et eneste ord Bygdefronten.
Det er liksom litt vanskelig å starte på nytt med alle gode"forsetter" friskt i bakhodet. Derfor har jeg ventet og ventet på at løftene om "et nytt og bedre liv" skulle få slipt av seg sine skarpeste kanter. Jeg må innrømme at jeg ikke sikter mot det perfekte når jeg legger planer for et nytt år. Men det er jo en gang slik at forventningspress og prestasjonsangst kan ta livsgleden fra den beste i disse tidsklemme-tider. Sånn vil vi prøve å ikke ha det i Bygdebissenes rike!
Men nå har tiden stått stille lenge nok, og jeg er jeg endelig klar med et nytt innlegg.

Et tilbakeblikk:
De siste ukene før og etter julehøytiden, gikk som vanlig altfor fort. Den siste ribba er for lengst historie. Det er også mitt julesmak/stemnings-eksperiment. Det som gikk ut på at det var fritt fram for julemarsipan, jukekaker, julebrus etc lenge før desember startet. Lukten av ribbe kunne nytes utradisjonelt lenge før julaften. Det gjorde egentlig ingen forskjell denne juletida. Ukene var så travle at jeg tror at både november og desember kunne ha fått plass i en middels stor julestrømpe.
Sånn kan det bli når man ikke leker butikk på jobb! Fritiden presses inn i de allerede fullastede helgene. Men jul blir det likevel! Og gjett om vi koste oss masse oppe hos Mommose i fjellandsbyen!
Mindy og hennes nye venninner Shana og Sasha gikk greit sammen. Til og med selvom noen av gavene under juletreet luktet mistenkelig godt og ble holdt under oppsikt av de firbente kusinene.

Vårt eget grønne glitrende ble kastet på dør allerede første nyttårsdag. Det drysset alldeles FORFERDELIG! Ikke så rart, kanskje siden det ble tatt inn i varmen i altfor god tid før jul. Noen gradvis akklimatisering fikk det aldri oppleve, stakkars. De kan ha dødd av sjokk allerede mens jeg presset det ned i juletrefoten.
Men barnåler eller ikke: det var virkelig fint julete å ha juletre igjen! Lukten av gran, synet av glitrende pynt (som ikke hadde sett dagens lys siden 2006) og juletrelys.. Sukk!
Dette var vårt første juletre på 5 år. Jeg har tenkt litt på at grantreet kan ha vært dobbelthistorisk. Det er faktisk mulig at 2011-treet var det aller første juletreet som har stått i dette huset! De forrige eierne feiret antakelig ikke jul på "gamlemåten".
Men heretter blir det nok tre hver jul.
Steve og jeg har forresten tenkt at det hadde vært lurt å anlegge vårt eget juletre-felt i hagen. Vi har, etter å ha plukket sylskarpe granbarnåler fra stuegolv, tepper eller sokkene våre ca hver dag, bestemt for å gå for edelgran eller andre sorter som ikke mister nåler i stor skala. Noen juleminner kan man jo klare seg uten... Andre tradisjoner har kommet for bli, slik som på Nyttårsaften!

Nyttårsaften hadde vi kjempekoselig besøk av Marit, Jarle og Majabissene. Marit hadde laget det lekreste koldtbord, og alt var perfekt: det snødde til og med da de kom, selvom det ble til slaps inn i det nye året...
Vi skulle by på festlokale og den dype roden og freden her ute i villmarka. Men tror du ikke det hadde dukket opp fyrverkerielskende folk her også! (Les mer på bloggen til Mammasin)
Nyttårsaften 2012 skal derfor feires på et enda stillere sted, sammen med våre beste venner.
Bygdehexa har forresten lovt at med èn gang hun vinner 13,5 millioner i lotto, skal hun kjøpe det huset som "fyrverkerne" brukte til oppskytingsrampe for alskens bombesmell og nyttårsspetakkel. Hun skal med det samme omgjøre naboeiendommen til hvileplass og sanctuary for skuddredde dyr, samt desillusjonerte hekser. Ikke èn høy lyd skal komme derfra! EVER!
Dette høres perfekt ut. Alt som gjenstår før prosjektet blir virkelighet er en bitteliten detalj: hun må bare mane fram de 7 rette tallene først...
Ikke at vi tviler på Bygdehexas klarsyn... Men inntil gevinsten er i bankboks har vi altså alternativene klare.

"Når en dør lukkes for deg, vil flere nye bli åpnet. Velkommen innenfor!"

Din overskrift