15. MAI 2012
Det er absolutt ikke lenge til 17. mai. Med korps, med flagg, 17mai-taler og stas. Med iskrem (Hennig Olsen, of course!) pølser og fiskedammer. Nystrøkne bunadskjorter, ringlende søljer. Både voksne og barn skal ut og være en del av tradisjonen. Ja, hele landet er pyntet til fest: trærnes gjennomsiktige, lysegrønne vårblader preger naturen. I alle fall i sør. Høytiden er perfekt timet! Alle håper vi får se sol og blå himmel! Men kald og våt 17.mai hører ikke til sjeldenhetene. Likevel har vi mye å være glad for etter en lang mørk vinter. Det er noe symbolsk i det.
Uansett vær og føre: vår nasjonaldag er en festdag til ære for et fritt og vakkert land.
Vår feiring skal visst være noe utenom det vanlige i verdensmålestokk. I Norge er det ikke tanks, blankpussede våpen eller militærparader som gjelder. Vi har våre uniformerte musikk-korps, vi har jublende, støyende, syngende barn i alle aldere som fyller gatene. Som viser det beste av seg selv. Vi har russens mer eller mindre energiske fargeklatter (etter mangfoldige våkenetter og sinnrike knuteoppgaver, hender det nok at batteriene lades ut en smule. Men som regel ikke på den 17! (Verre med eksamen, kanskje...)) Bygdehexa har forresten også vært russ. I det forrige årtusen en gang. (Ikke lilla-russ men rød!) Hun, Pulverhexa og en eksklusiv gjeng, fant på alternative aktiviteter. Blant annet minnes Bygdehexa en nattlig utflukt i Pulverhex-foreldrenes bil. (Pulverhexa hadde nylig tatt lappen) De parkerte ved et jorde for å observere vårtegn i naturen. Og ble vitne til noen Ungdoms-elgers utagerende maifeiring. Det var vår i luften, for å si det sånn... (Er det rart man ender opp som en litt snål Bygdehex?!)
Men tilbake til nasjonaldagen: hva er vel 17.mai uten sine mange tog?
Vi kaller dem "tog", til forvirring for yngre barn og gjester fra andre land: "And on our National Day people walk in trains..."
Hvor mange barn har ikke fått sine forventninger lagt midlertidig i grus da de aldri fikk se så mye som et lokomotiv engang! (Trolig steg både humøret og aktivitetsnivået noen hakk når de ble servert gourmet-maten man tradisjonelt nyter på en dag som denne: IS, KAKER OG PØLSER.
Opptog / prosesjon kunne vært en mer formell betegnelse på tog-tradisjonen. Men, HALLO: Formell?!!! Det er jo nettopp den fargerike blandingen av folkelig glede og fest som gjør dagen til det vi vil at den skal være: Landet vårt fortjener en vandrende skog av verdens vakreste flagg. (Er det ikke det da??) Og et slikt fenomen kan ikke hete noe annet enn et SØTTENDEMAI-TOG!
Jeg håper at vi bestandig kan si: "det går alltid et tog"!
PÅ FORHÅND GRATULERER MED DAGEN.
HIPP HIPP HURRA FOR 17.MAI!!